Fets veihistorie

"Med elgen som veiviser"

Elver og vann var de naturlige ferdselsårer hvor den tyngre trafikken foregikk. De første veiforbindelser til lands var dyretråkk som gikk fra sted til sted, som menneskene fulgte, og dyretråkkene ble til stier. Ferdselen gjennom Fet økte på slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet pga. pilegrimstrafikken til Nidaros. Endel av pilegrimene med hjelpere og veivisere vandret gjennom Fet og satte sine spor. Pilegrimsveien (Oldtidsveien) var strekningen Kungelv-Trondhjem, som i Fet gikk fra Myrer (Krokedal) i Enebakk i sør til Piggåsen (Sørums grense) i nord.

I alle tider har folk fulgt de samme stier, daler, elver, åsdrag og fjellstier, pga. beliggenheten til kirker og tinghus. En sti ble til kjerrevei - kjerrevei ble til bilvei. Over vann har ferger og sundsteder blitt erstattet med broer, hester ble erstattet med biler, og med bilen ble det slutt  på skysstasjonene og skysskafferne rundt om i distriktene. Veiarbeidet utviklet seg fra pliktarbeid, til slik vi kjenner det i dag - de gule bilene fra Statens Vegvesen.

Innholdet i veihistorien er variert - alt fra rodelegging av veiene, som i Fet fant sted i 1826, og andre faktorer som hadde sin innvirkning på  utviklingen av veiene og  miljøet rundt og på veiene.

Samtlige veier i Fet var den 25.juni 1920 åpnet for biltrafikk.

Innholdsfortegnelse

Fra sti til motorvei
Forhold som virket inn på veiutviklingen i Fet
Veier i Fet
Fergetrafikken generelt
Fet sundsted
Mer om Fet sundsted
Østersund og Vestersund fergested
Veivedlikehold
Veiarbeidet i 1688
Skyssvesen og gjestgiverier
Skysstasjoner i Fet
Glimt fra veimiljøet tidligere
Småplukk
Kongeveien
Pilegrimsveien
Tallpunktene på Fet-kartet

Vi takker Fridtjof Angermo, Per Øgård og Statens Vegvesen for god hjelp under arbeidet med disse sidene.


Oppdatert 20. august 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet