Kongeveien

I Carl XIIs fotspor gjennom Fet

Fra Høland over Midtskog til Sjatvet - Tunnerud

Fra Oberst Kruses bauta ved Riser bru i Løken i Høland gikk Karl den 12.s ferd, med kjentmann fra Høland, til Fet i 1716. Den første strekningen brukes stort sett i dag, over Mo-Stigen-Midtskog, frem til gården Schatvedt i Fet.

Denne fikk Heddy Stang i bryllupspresang av sine foreldre da hun giftet seg med Nils Astrup.

Her gikk veien over tunet, forbi kjøkkeninngangen og krysset Schatvedtåen ved dammen som ligger her. På den andre siden av åen ligger Tunnerud gård, hvor nåværende hus ble bygget rundt 1850.

På sydsiden av den praktfulle sveitservillaen, gjennom nåværende park, gikk veien til Fetsund.

Hvis vi oppholder oss et øyeblikk på Tunnerud, vil jeg nevne alle takene med fresko malerier i husets stuer. Disse ble restaurert av italienere for få år tilbake. Hans Riddervold fortalte meg om stabbursklokken, som ikke ringte mer til måltidene. Dette ergret ham så at han fikk montert klokkespill til en kostnad av 80.000 kr., samme sum som hans sønn fikk overta gården for. På Riddervolds 70 års dag var det store festligheter med forskjellige musikkorps. Kong Olav var desidert den gjeveste gjesten og han gikk sikkert i Karl den 12.s fotspor i parken.

Veien videre går i rett linje i flatt skogsterreng og krysser Rødbekken, en liten bekk med rødfarget vann (jernholdig) fra Breimosen, mose-naturreservat, et av Norges største i sitt slag, som er fredet.

Vi er nå ved en gammel gård som heter Svarterud. Her gjør veien en liten sving og går forbi kjøkkentrappa på Kværnbråten. Herfra i veiens retning mot nordvest, ser vi Høgmoen. Dette er et navn som for lengst er gått i glemmeboken. Dagens navn er Sørlimoen, men for nesten 300 år siden var det her et betydlig veikryss.

Kastveien fra Rogberget innerst på Breimosen til Gansbruket - eiet av Martinius Westye-Egeberg - krysser her, likedan veien fra Bye via Hullet (mølle fra middelalderen) til Thorud. Veien til Snørsrud (en gård fra før svartedauen) gikk også ut herfra.

På Høgmoen finner vi også Tøllern (navnet skriver seg fra 12. stk. gravhauger). Dette er en gammel gravplass fra 500-tallet, fastslått etter utgraving i 1991. Konklusjonen fra Universitetets Oldsaksamling er at det allerede på 500-tallet måtte ha vært en betydelig bosetning her.

Står man på Høgmoen og ser mot syd, med en fantastisk utsikt over Øyeren: To veier mot syd - en mot vest - en mot nord, såkalte hulveier. Dvs. at de er skåret inn i terrenget med bratte kanter på begge sider. Vi fortsetter videre i Karl den 12.s spor og passerer en kjempestor gravhaug på gården Nordli. På denne haugen står det en håndfull kjempefuruer. Mellom Nordli og Bye gård lå det flere små plasser som er forsvunnet. På Bye gård kommer vi inn på en gammel kongevei.

Etter Harald Hårfagres tid gikk Viken helt ned til øya Hisingen, hvor bl. a. Volvofabrikken ligger i dag. Gøtaelven opp til Vänern var da grense med Sverige. I følge Snorre så var alle norske konger på Kongehella, som ligger ved Kungälv. Det er tydelig at man kunne ri med hest gjennom innlandet hvis man slapp å krysse brede vanndrag.

Håkon Sverresønn har tydelig gjort et opphold på gården Folkenborg i Eidsberg, der Håkon Håkonsønn så dagens lys i 1204. Denne veien heter riksvei 22 i dag og går i fra Hvam i Skedsmo gjennom Fet-Halden-Holtet, dagens grenseovergang til Sverige.

Tilbake til Karl den 12. Fra Bye gård går veien nordover og vi passerer Dalen Meieri.

Dette ble opprettet allerede i 1872 av blant annet Kammerherre Westye-Egeberg. I dannelsen av Fellesmeieriet i Oslo finner vi igjen kammerherren med spørsmålstegn hvorfor han hadde hatt interesse for kuer og melk. De visste ikke at han var 3.generasjons eier av Gan gård.

Ser man hvem som var med i jernbanekomiteen for bygging av jernbane Christiania - Eidsvoll finner vi samme Egeberg, også Nationalteateret i Oslo. Videre hadde Westye-Egeberg sagbruksvirksomhet ved St. Petersburg frem til 1917. Det var mange fra Fet som lærte russisk der.

Tilbake til Kongeveien. Etter 1 km flat strekning på et høydedrag med dyrkede jorder på begge sider, går veien over i hulvei ned Gullhaugbakken. Denne ligger i dag på gården Nittebergs grunn.
På 1600-tallet lå det et lite sted her som het Gullhaug.

Året 1716 var stedet bebodd av en svenske. Han likte øyensynlig ikke møtet med sine landsmenn - o spesielt ikke gledesdamene som kom litt etter troppene. Det er i hvert fall sikkert at ovennevnte svenske sammen med en nordmann skjøt 3 av disse jentene. De måtte sitte litt i fengsel på Akershus festning for de tre mordene.

Nedenfor Gullhaug svinger veien mot venstre og går i hulvei opp til Søndre Svindal gård.

Fra Løken i Høland til Svindal gård hadde troppene brukt en dag. Her skulle overnattes og ettersom det var vinter ble det gjort opp mange bål rundt husene. Karene var kanskje litt fulle også, slik at alle uthusene på gården brant ned. Karl den 12. selv drakk aldri, bortsett fra en gang i Bender da han skulle jages av tyrkerne. Fra tiden i Bender - eksakt 1710 - innførte Karl den 12. selvangivelsesplikt i Sverige. At man kunne ri fort beviser det berømte rittet fra Tyrkia til Stralsund på 14 dager.
Apropos øya Rügen med byen Stralsund, så er det her slaget ved Svolder sto og ikke ett eller annet sted på Mørekysten.

Etter overnatting på Svindal Søndre dro troppene veien på østsiden av låven på Vestre Svindal og ned mot Lauerud, passerer over tunet på Kvernhammer gård.

Sagnet sier at skorsteinen var en av få som ga fra seg røyk etter svartedauen.

Neste gård som veien går igjennom er søndre Raasok. Denne tilhørte Foss først på 1900-tallet, og på fjellet ovenfor ble Fossfabrikken bygget med jernvareavdeling.

Denne ble kjøpt av Ragnvald Bratz og flyttet til Grorud, hvor den er kjent som Grorud Jernvarefabrikk fra 1917. Foss fortsatte bare med bryner og smergelskiver og produksjonen opphørte 1. juli 1992.

Fra Raasok er det flatt og fint og ferdes, og utsikten over Øyeren naturreservat er upåklagelig. Det siste stykket før vi kommer frem til Vaterland er skogbevokst. Fra Vaterland frem til Østersund er det god kommunal vei som er i daglig bruk. På venstre side av veien for Østersund, hvor Fet kommunes rådhus er plassert, ligger Ridderhaugen (gravhaug fra folkevandringstiden).

Ved rådhuset i Fet hvor Karl den 12. gikk over Glomma på isen, slutter beretningen om den glemte veien, Kongeveien.

Skrevet i 1993 av Eilert Gangnæs