Fet sundsted

Fet, et betydelig og farlig sund langs Glomma

I tidligere tider var Fetsund kjent som et av de betydeligste sundsteder over Glomma. Før 1862, da broen ble bygget, måtte en ferge over elven. Var været bra og årstiden ellers gunstig, gikk det tålelig lett å ferge over - men høst og vår når isen var usikker, når nordavind og snesludd feiet over elven, var det nok en blandet fornøyelse å ta fatt på overfarten. Reisende fra de østlige bygder og fra Sverige måtte ta over her, og også sørfra var det mange reisende som hadde valget mellom Onstad sundsted eller Fet sundsted når de skulle innover til Christiania.

De reisende måtte overnatte på mange steder, da en langferd den gang kunne strekke seg over både uker og måneder. Det var derfor opprettet mange "borgstuer" hvor de reisende kunne ta inn. En slik borgstue fantes ved Fet prestegård, og presten var pliktig til å ta seg av de reisende og skaffe dem nattelosji. For dette hadde han en fast årlig godtgjørelse av det offentlige.

Når den reisende kom frem til sundstedet var det gjerne et kortere eller lengre opphold før en kunne få hest, kjøretøy og reisegods over på fergen. For fergingen måtte det erlegges såkalt "sundtoll", og eneretten til å "ferge over" hadde Sundgårdens eier.

Hvor gammelt Fet sundsted er, vet man ikke. I gamle dokumenter finner en at Fet sundsted i 1687 ble solgt og skjøtet av Christianiaborgeren, Greger Jensen Plade til lensmannen i Høland, Haagen Lauridsen.

I 1740 finner man atter Fet sundsted i gamle dokumenter. Det er da skifte etter Amund Larsen og hustru Ingrid. Hans Amundsen var ekteskapets eldste sønn og fikk i nevnte skifte Sundet - fergestedet - iberegnet nye sundbåter og to gamle båter for en sum av 500 riksdaler.

I 1751 ble Hans Amundsen innstevnet av en del hølendinger til tinget på Rakkestad i Høland. Hølendingene klaget over og søkte å bevise at den sundtollen Hans Amundsen oppkrevde av dem var større enn den fra gammel tid hadde vært. Hans Amundsen fremla i retten en resolusjon av 15.november 1749. hvorav fremgikk at han foruten å være eier av nevnte Fet sund eller Østre sund kalt, også er berettiget til fergen over Sundet.

Det uttales videre at nevnte sundsted på grunn av Glommenelvens bredde og den sterke strøm, er et av de farligste og besværligste fergesteder, således at man under storm ikke uten livsfare kan komme over, samt at det er et av de bekosteligste sundsteder å vedlikeholde, da det til fergingen kreves 2 gode ferger, 2 sundbåter, 2 sundflåter, samt 1, 2 eller 3 mann ettersom storm, strøm eller drev krever det.

Hans Amundsen fremla deretter de takster og andre ytelser for fergingen som "fra uminnelige tider" hadde vært gjeldende.

Hølendingene hevdet at det tidligere var oppkrevet lavere sundtoll.

Saken ble utsatt, og om dom er avsagt vites ikke.

Fet sundsted ble ved Hans Amundsens død overtatt av Sønnen, holtzfører Clemet Hansen til Østenbøl og Torshov. Denne mektige pengemannen eide dessuten Enebakks 2 kirker og alt det kirkegods som hørte under dem.

Ved Clemet Hansens død overtok sønnen Hans Clementsen Fet sundsted og alle farens kirker og eiendommer.

Siden var sundstedet stadig i Hansen-slektens eie. Sundstedet brakte sikre årsinntekter i form av penger, korn og arbeide på sundeierens gård, og alt gikk sin jevne gang år ut og år inn - inntil Kongsvingerbanen ble anlagt og Fetsundbroen bygget i 1862. Nå ble det lett fremkomst både for gående og kjørende, og fergestedet trådte ut av funksjon - og er nå bare et minne.

Kilde: Artikkel i Aftenposten 22. oktober 1977 av Alf Røed

Mer om fergested:
Mer om fergestedet.
Fergetrafikken generelt.
Østersund og Vestersund fergested.


Oppdatert 20. august 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet