Fergetrafikken generelt

I gamle dager var det is- og vinterveiene hadde den store og tunge trafikken om vinteren. Om sommeren var det fergene som knyttet veinettet sammen og avviklet trafikken.

Når alfarveien gikk over elver som var for brede til å legge bru over, men som var farbare for fartøy, måtte de som eide jorden på begge sider holde fergemann ved elven. Hver av de tilreisende som skulle over, betalte en sølvpenning. Bygdens folk derimot kom overens med fergemannen om betaling for seg og sin husstand, slik at begge parter var tjent med det.

Hvis fergemannen nektet å sette folk over for fastsatt pris eller han skoftet arbeidet en dag, måtte han bøte for det.

Fergestedene ble naturlig små reisesentra på landeveisrutene. Her måtte omlasting av godset foregå; her skulle hester føres over flåten og folk i prammer eller eiker; her akkorderte de reisende med fergemannen som betalingen for de varer de hadde med seg. Ofte ble skysskiftestedet lagt ved fergestedet og ble samtidig et naturlig sted for et vertshus. Slike innretninger ble opprettet for første gang i det 14. århundre.

Ved flere av fylkets fergesteder i Vorma, og særlig i Glomma, var det vanskelig å avvikle trafikken tilfredsstillende på grunn av tømmerfløtningen og den sterke strømmen i disse vassdragene. 

Lovbestemmelser med hensyn til fergetrafikken fantes ikke.

Kilde: Akershus fylkes veihistorie Oslo 1954 av J. Gjærum

Mer om fergested:
Fetsund fergested
Fet sundsted
Østersund og Vestersund fergested