Oldtidsveien (Pilegrimsveien)

Gikk Norges første oldtidsvei gjennom Fet kommune

Da kong Olav Haraldson ble erklært hellig etter slaget på Stiklestad, ble det bygget Olavskirker i hele Norden, Nord-Europa, De Britiske øyer, Irland, Baltikum og i Russland. Med dette var det åpnet for en regulær pilegrimstrøm til Trondhjem. Når pilegrimer strømmet oppover mot Trondhjem fra kontinentet, vandret de da gjennom Fet? Mye tyder på det.

• Topografien tilsier at veien Kungelv - Trondheim må ha gått gjennom Fet.
• En ridetur fra Kunghella gjennom indre Østfold-Fet-Sørum-Ullensaker var en kort vei uten hindringer til Trondhjem. På denne strekningen hadde man bare to fergesteder, Elvestad i Sørum og Minde ved Minnesund.
• Pilegrimsveier i Nord-Europa fulgte gamle veier (oldtidsveier). Hva vet vi om en oldtidsvei gjennom Fet?

Fortidsminner viser vei (en)

Skal man finne igjen en bestemt oldtidsvei lønner der seg å registrere fortidsminner i området. Ved å undersøke forekomsten av fortidsminner fra Myrer (Krokedal) i Enebakk i sør til Piggåsen (grense til Sørum) i nord fremkommer følgende bilde i Fet og områdene langs den antatte oldtisveien:

Bronsealderen.

• Bronsealdergraver finner man langs hele veien. På Bjørnstad i Rakkestad kommune ble det oppdaget et stort felt for noen år siden.
• Stort felt ved Bingen i Sørum kommune. Dette har blitt restaurert av fylkesarkeologen.

Jernalderen

• Bysantiske gullmynter funnet på Sletner-feltet i Eidsberg kommune
• Bysantiske gullmynter formet til halskjede på gården Øvre Tøyen i Høland 1852.
• Båhuslen, mange jernaldergraver.
• Rakkestad prestegård, gravhauger mellom bolig og kirke.
• Hjulum gård i Rakkestad kommune, mange jernaldergraver og en større sølvskatt funnet som kan beundres på Universitetets Oldsaksamling i Oslo.
• Trømborg kirke i Eidsberg, et betydelig felt med jernaldergraver.
• Tøllern-feltet i Fet vitner om en stor bosetting før folkevandringstiden. En hulvei ved feltet mener arkeologen Haraldsen stammer fra samme periode. De gjorde en utgraving er i 1991.
• Ramstadåsen i Fet ligger på veiens vestlige side med utsikt mot gården Gran, noen gravhauger.
• Falla-feltet på Roven i Fet, noen gravhauger.
• Syd for Piggåsen hvor grustaket ligger har det ligget hauger, men disse har gått tapt pga. sanduttak.
• Sørum kommune har også flere gravhauger fra jernalderen langs oldtidsveien til Ullensaker kirke.

Folkvandringstid

• Bygdeborger fra denne tid: Trøgstad, Slottsåsen i Hemnes i Høland, Borghaugen i Gansdalen (Borgkollen v/Auten)

Vikingtid

• Gravhauger ved Obs på Slitu i Eidsberg kommune.
• Nordlihaugen ved Bye gård i Fet.
• Ridderhaugen ved Jahren skole i Fet, Norges fjerde største. (Er det kong Roald som hviler her?)
• På venstre side av veien ved fergestedet Elvestad (Sørum kommune) ligger det også en haug fra Vikingtiden.

Norges eldste stokkebåt.

Det er ingen tilfeldighet at den ble funnet ved fergestedet Elvestad. Fergestedet har blitt benyttet gjennom uminnelige tider. Helt frem til 1927, da Bingsfoss bro ble bygget, hadde man overfart med ferge på Elvestad og veien fortsatte opp til Sørum kirke. Båten ble funnet av Halvard Evensen fra Leirsund. Båten er av eik og dateres til ca.150 år før vår tidsregning. Uthulling av en eikestamme tok veldig lang tid med datidens verktøy selv om de brukte ild til hjelp. Det var ingen fiskebåt, men en transportbåt. På samme måte som regalskipet Vasa i Stockholm skal den behandles av Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdø.

Industri langs veien

Piggåsen i Fet

Dette er et stort klebersteinsbrudd, hvor det ble arbeidet inne i fjellet hvor klebersteinen var mykere og derved lettere og bearbeide. Klebersteins kokekar ble laget nesten ferdig mens de satt fast i fjellet. Helt nede i vikingbyen Hedeby i Danmark, som ble ødelagt på 1000-tallet, er det funnet kokekar som stammer fra Piggåsen. Hedeby ligger i Schleswig i dagens Tyskland.

Etter svensk utsagn ligger Sveriges eldste vei i Båhuslen, likeså Nord-Europas best bevarte steinalderboplass, funnet under motorveianlegget til Uddevalla for noen få år siden.

Kungelv var dengang Norges sydligste punkt. Landet sydover derfra var dansk og svenskene hadde ikke land til Skagerak-Kattegatt. Unntaket var den lille delen av Øya Hisingen som nordmenn flest ikke tenker på som en øy når de reiset til Gøteborg.

Olav Haraldsønn uttalte i 1017 da han anla Borg, - menneskene i denne regionen er de mest kristne i Norge - .

• Eidsberg hovedkirke dateres til 1000-tallet. Nåværende er bygd på 1100-tallet, den største i Østfold, den kalles selvfølgelig Østfolddomen.
• Håkon Håkonson fikk bygget kloster i Dragsmark kommune i Båhuslen. Dette klosteret het Maria-Skoger Kloster.
• Munkedalen i Båhuslen bærer preg av klostervirksomhet, som i sin tur fører tankene til pilegrimsvandringer.
• Klostre og kirker var steder hvor pilegrimene var velkommen. Ved kirkene var det såkalte Mariakilder med signet vann. Trømborg kirke og Aurskog kirke har slike kilder.

" På Enebakkneset har man Marikjelldalen som krysser oldtidsveien. Kan det fra gammelt av ha hett Mariakildedalen? Maristigen som var skille mellom Enebakk kommune og Fet kommune burde hete Mariastigen."

Kirker langs oldtidsveien, fra Svenskegrensen til Raknehaugen

• Idd kirke
• Halden kirke
• Degernes kirke
• Rakkestad kirke
• Trøgstad kirke
• Dalen kapell (nå kirke)
• Fet kirke
• Sørum kirke
• Ullensaker kirke
• Hovin kirke.

Viktige veikryss ved kirker

• Ved Rakkestad kirke; vei til Sarpsborg, vei til Armark, vei til Askim og RV 22 fra Holtet fram til Fetsund.
• Trømborg kirke; gammel vei fra Sverige via Eidsberg kirke frem til fergestedet ved Glomma. Denne kalles Kongeveien og de har vært år Kongemarsj frem til Kongsgården Folkenborg.
• Trøgstad kirke; her forsvinner den øvre Fredrikshalske kongevei til Høland, en vei fører til Askim.
• Dalen kirke; vei fra Tøllern Gravfelt krysser og går ned til Gansbruket hvor det siste store sagbruk fra gammel tid fortsatt er intakt. Retterstedet Galgetangen ligger også her.
• Fet kirke ved Norges fjerde største gravhaug: Her går RV til Oslo, men vi fortsetter oldtidsveien til høyre over Piggåsen til Sørumsand. Krysser Glomma på fergestedet Elvestad og ser Sørum kirke rett foran oss.

Skrevet av Eilert Gangnæs i 1997.