Fra sti til motorvei

Fra eldgammel tid har mennesker på vandring fulgt de samme daler, elver, åsdrag og fjellstier. Kirker og tingsteder har ligget på samme plass fra sagatiden til reformasjonen.

I Akershus har opprinnelsen til de første veispor, som ellers i landet, blitt dannet med dyrene som de første "veiinspektører".
Vandringsmenn fulgte sine forgjengers fotspor og de merker som andre hadde satt opp til støtte for sin egen hjemtur. Fotefarene ble senere til stier og merkene til varder. Slik stien mer eller mindre tilfeldig ble lagt, ble den liggende i lange tider.

Pilegrimer gjennom Båhuslen over Fet, Sørum, Ullensaker og Hurdal

Etter Olav Haraldsson ble kjent som helgen også sydover i Europa, begynte en pilegrimstrafikk fra hele Europa gjennom Romerike. Tusener benyttet oldtidsveien som gikk gjennom Fet, Sørum, Ullensaker og Hurdal. Andre reiste om Oslo og videre gjennom Skedsmo, Gjerdrum og Nannestad.
Trafikken forente seg ved Hurdalsjøens søndre del for å fortsette veien som på den tid gikk på vestsiden av Hurdalsjøen videre til Nidaros (Trondheim).

Hvordan så pilegrimsveien ut?

Middelalderens veistandard var meget enkel.
I store trekk gikk den ut på å rydde en linje for skog, fylle de verste groper med stein, lage broer av tømmerstokker og kavlebroer over myrer der veien nødvendigvis måtte gå.  Det ble noe mer fart i veibyggingen enkelte steder på 1600-tallet, men mye ble hindret av ødeleggende kriger med Sverige.

Veibyggingen i moderne forstand begynte på 1800-tallet

På Romerike hadde forbindelsen til utlandet alltid gått langs elvene sydover gjennom Østfold og langs pilegrimsveien til Båhuslen. Bare gradvis økte forbindelsen til Oslo (senere Christiania).

Etter 1814 ble Christiania Norges hovedstad.
Byggingen av Eidsvolds- og Kongsvingerbanen og fremveksten av Lillestrøm etter 1850, forandret trafikkbildet fullstendig på Romerike. Sammen med byggingen av nye veier fra Romerike til Christiania ble byen til 'by'n' og det naturlige sentrum for Romeriksbygdene.

'Strømsveien' og 'Trondhjemsveien'  beholdt sin posisjon frem til 1970-årene hvor E6 ble motorvei.
Med 'Rælingstunellen' på plass, er det bare en utvidelse av 'Fetveien' (R22) mellom Lillestrøm og Glomma som gjenstår på toppen av ønskelisten nå ved årtusenskiftet.

Kilde: Akershus fylkes veihistorie Oslo 1954 av J. Gjærum