|
Beliggenhet og forhold |
Fet ligger i den nordligste del av Øyeren. Det består av et meget kupert terreng med dype bekkelier begrenset av små åser.
Dette landskapet gjorde det ikke lett å bygge ut veinettet for en rimelig kostnad.
Øyerens vekslende og høye vannstand gjorde ikke forholdene bedre. Når vinterens oppmagasinerte nedbør skal til havs på kort tid, da stiger Glommas og Øyerens vannstand til så store høyder at veiene i kortere og lengre tid blir oversvømmet.
Disse forhold har vært en del av årsakene til at Fet ikke har kommet med i samferdselen i den grad som forventet, spesielt for gjennomgangstrafikken fra Hølandsdistriktene og Enebakkneset.
Øyerens vannstand |
 |
Øyerens ujevne vannstand var et faremoment for trafikken. Så vel hoved- som bygdeveier ble i flomtiden liggende under vann. Hovedveien fra Oslo over Lørenskog som gikk over Rælingsund og Fetsund til Fet, Blaker og Høland, sto i flomtiden under vann på en strekning av 3 km.
Forskjellen mellom laveste og høyeste vannstand kunne være meget stor. I 1827 var den således 12,0 m, i 1850 13,5 m og under den store flommen i 1789 17,0 m. Ved Stortingsbeslutning 1. mai 1857 ble det bestemt at Øyerens vannstand skulle reguleres ved sprengninger og dambygging ved Mørkfossen ved utløpet av Øyeren.
Selv om reguleringsarbeidet var kommet langt allerede i 1860, steg Øyeren under den store flommen samme år - den største som har funnet sted i manns minne - 9,5 over den beregnede flomhøyden.
Alt i alt har Øyerens vannstand vært den store vanskelighet ved veiundersøkelsene som her har funnet sted for å få en teknisk og økonomisk løsning av veispørsmålet i Øyerens grenseområde.
Økonomi og bebyggelse hadde også sin betydning |
|
På den annen side har tømmerfløytningen i Glomma vært av stor betydning for Fets økonomiske utvikling. Tidligere var hovedlensen ved Bingen, men i 1861 ble den flyttet til Fetsund. Dampskipstrafikken på Øyeren har vesentlig bestått i å slepe tømmeret. Båttrafikken for reisende gikk med D/S Strømmen rundt Øyeren til Lillestrøm.
Da Kongsvingerbanen ble åpnet for trafikk den 3. okt.1862, fikk den stor betydning for herredet. Den medvirket i stor grad til at bebyggelsen ved Fetsund har hatt så rik utvikling. Fetsund er derfor blitt herredets sentrum hvor også den kommunale administrasjon holder til. Fet er sammen med Rælingen sogn et prestegjeld, og utgjør også et lensmannsombud.
I 1929 ble det vedtatt at Rælingen skulle ble egen kommune.
Kilde: Akershus fylkes veihistorie Oslo 1954 av J. Gjærum