Svartedøden i 1349-1350 tok livet
av omtrent halvparten av befolkningen i Norge. Denne pesten ble fulgt av
Den store barnedøden,
Drepsotten
og flere andre
med få års mellomrom. Mengder av tidligere
veldrevne gårder ble til ødegårder fordi det ikke var
folk nok igjen til å overta dem. Dødsfrykten grep de gjenlevende
og preget hele landet.
Midt oppe i alt dette satte Oslo-bispen, vestfoldingen biskop Eystein, i gang det enorme arbeidet med å registrere alle kirkeeiendommer i bispedømmet. Resultatet ble en bok på 782 sider som nå er kjent som biskop Øysteins jordebok, og hvor også kirkens eiendommer i Fet ble omhyggelig registrert.
(Her finner du litt hjelp til å lese 'Gammelfetsundsk'. )
Jn nomine domini amen. Anno mccc nonagesimo quarto pa ver Eystein visiteradhom Sooløya profastadøme. byriadom veer færdh vara .a. Fit frædagen nesta firir kyndilsmæsso
Atte pa Hofs kirkia a Fit sua margar eignir til prestæikiuner
Fyrst prestbolet alt Byrgini .xx. aura booll
Jtem j Bia nese marka boll
Jtem øyri. pe. af Austada næse
Jtem øiris boll j Gestadum
Jtem ij ørt boll j Blesa sydra gardenom ok .h. øyris
boll j nørddra
Jtem j Jædre .ij. ørtogho boll
Jtem h. øyris boll j Haræstadum
Jtem af Hofue øyri pe.
Jtem iij aura boll (j) Ramstadum j sydra gardenom ok serdailis(!)
iiij ørtogho boll gaf Ingirid husprøy
Jtem .h. øyris boll j Gudhthorms rudhi
Jtem j Tindz rudi .vj. aura boll
Jtem j Torfuo øyris boll gaf Gudmunder a Jadre
Jtem j Græiniu .vj. aura boll
Jtem j Biærknese j Nitiudale halfua m boll gaf Steffen Olafsson til
artidæ halz sith ok dottor sinni
fol 79. b. 2. original
En pæsser æignir a kirkian seer til vphældis: fyrst
Alt Langarudh .vj. aura boll
Jtem ij aura boll .j. Viliamsrudi
Jtem h. iij øyris boll .j. Prondarudi
Jtem j Torfuo .h. øyris boll ok serdæilis
øyris boll gaf Gudmunder a Jadre
Jtem øyris boll .j. Gullærudi
Jtem øyris boll .j. Skiapuæit
Jtem h. øyris boll j Tonnorudi
Jtem .h. øyris boll j Snæres rudi
Jtem øyris boll j Ændrida rudi
Jtem j Haughaflatnum .v. ørtogho boll
Jtem j Hasludalum .h. øyris boll
Jtem j Autni h. øyris boll
Jtem j Næse j Ignadale
Jtem j Gerstadum a Fit iiii ørtoga boll lauk Hafuarder a
Suimdalom(!) firi iii kyyr
J Fleti h. iij øris booll gaf Halwarder aa Roalzakrom
Jtem j Haugum j Nitiudale vider Ramstader h. iij øris boll firir sal
Steffens Olafssonar ok Poro dottor hans
Eodem anno atte Byrgina kirkia swa mykit j (æignum) til prestekiunne
Af Haugerpweit øyri ok heff
Af Berghom vii ørt boll
J Lykkio øyris boll
J nørdra gardenom j Skiælfuo h. ørt
J Vindilsnese v aura boll
J Ramstadom h. iij øyris boll er herra Smider fek kirkiunne
firir h. ij øyris boll j Birgini
J Staksrudi j Odale ij aura boll
J Holte øyri ok ku
J Asgarde h. øyris boll
Iarna berghom h. øyris boll
J tem halfuen fiordongh tiunder vm sokn
En swa mykit aa kirkien seer til vmbota
Af Hole heff ok ij aura boll
Af Berghom ørt ok v aura boll
Af Asgarde h. øyris boll
Af Skiælfuo h. øyris boll
J tem halfuen fiordongh vm soknena
Anno eodem atte Falla kirkia swa mykit j æignum til prestekiunne
J Follum halfua m. boll
J Holom vi aura boll
J Thin halfs øyris boll
J Ængha ørt boll
J tem halfuen fiordongh tiund vm soknena
J tem j Puæitum h. iij øyris boll gaf
Gudleifer Alfsson
En swa mykit a kirkian seer til vmbota
J Vllasour h. hefseldo boll alias Hollasio j Skaun
J Viliamsrudi ij span smørs ok h. øyri
J Pwæitom h. øyri gamalt
J tem halfuen fiordongh tiunder vm soknena
Jtem j Puæ(i)tum h. iij øyris boll gaf Gudleifuer Alfson
Eystein Aslaksson (ca. 1337-1407) var fra Borre i Vestfold. Han var kannik og prost i Oslo før han i 1385 ble valgt til biskop i Oslo bispedømme. Våren 1386 ble han innviet i bispeembetet av paven i Roma.
I 1388 begynte biskop Eystein sammen med mange dyktige medarbeidere å utarbeide en oversikt eller en fortegnelse over den sentrale og de lokale kirkenes jordeiendommer i Oslo bispedømme. Dette ble kalt en jordebok. Hver gård som bispestolen og de lokale kirkene eide eller hadde eiendeler i, ble registrert, og bøndene som drev denne jorda, måtte betale en viss årlig skatt eller avgift i form av varer til biskopen eller den lokale kirken. I jordeboka finner vi dessuten opplysninger om tienden som bøndene i hvert kirkesogn måtte betale til kirken.
Det var biskopen som hadde ansvaret for kirkens inntekter og utgifter. Under Svartedøden og alle pestene som fulgte etter den, led både den sentrale og de lokale kirkene store økonomiske tap. Biskopen satte derfor i gang registreringen av de kirkelige jordeiendommene for å skaffe kirken inntekter og dermed styrke dens dårlige økonomi. At dette var et omfattende arbeid, skjønner vi godt, for da boka ble trykt i 1879, ble den på hele 782 sider.
Biskop Eysteins jordebok fikk i 1521 tittelen Den røde bok. Grunnen var at boka fikk et rødt omslag.
Oppdatert 29. januar 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet
