Skrevet av Åge Albertsen, , 8 år i 1940
Jeg våknet brått av fjern buldring og dur. Da jeg så ut av vinduet mot Rælingen så jeg et svært fly som fløy over Svelle. Dette synet står som et fotografi for mitt indre, jeg ser korset som er malt på siden av flykroppen. Det hakekorset som sikkert var malt på sideroret la jeg ikke merke til, og jeg husker jeg sa til min mor som kom løpende inn i rommet: "Dette flyet kommer fra Horten!" Jeg hadde noen dager tidligere sett bilder i avisen fra Marinebasen i Horten, og der sto det et fly som lignet på dette svære monstret som seilte forbi vinduet, noen hundre meter borte, men dette var bare så mye større. Så dette var nok ikke noe fredelig norsk fly, vi så nå svart røyk over Lillestrøm og Kjeller og forsto at noe alvorlig hadde hendt.
Det ble noen forvirrede minutter for min mor og meg, men plutselig river
nabokona opp døra og skriker, oppløst i tårer: "Det
er krig i Norge!!"
For en start på dagen. En dag jeg har fri fra skolen, men de planene
jeg har for dagen ser det ut til at jeg må droppe. Nå skjer det
mye på en gang, alt er kaos. Både tanker, ord og gjerninger blir
plutselig noe helt annet enn planlagt. Radioen står på
og hele tiden kommer det forskjellige meldinger som spriker i innhold. Men
de bekrefter at Norge er i krig, for første gang på 150 år.
Tyskerne overtok Kringkastingen utpå formiddagen, og det som deretter
kom derfra var okkupantenes meldinger. Spørsmålene som nå
raste rundt i hodene på de voksne var av praktisk art: Hva skal vi
nå gjøre? Min mor tenkte naturligvis på hvordan det sto
til med min far som var på Kongsberg, og på hvordan hun skulle
få komme i kontakt med ham. Og min bror som var i Oslo, hvordan var
situasjonen der og hvordan sto det til med ham?.
Vi ungene var også i villrede, skulle vi begynne å leke, eller
skulle vi også avvente begivenhetenes gang? Det var problemer både
for både store og små ......
Les om hvordan Åge opplevde krigsårene 40-45
Oppdatert 2. desember 1999 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet