Musikklivet i Åkrene

Fra tiden etter 1900 til slutten av 1960 tallet.

Av Åge Albertsen og Alf Albertsen

	Disse sto for musikken
	Rud-musikken
	Mannen bak Rud-musikken
	Kjenn-musikken
	Valencia Jazzband
	Åkrene-musikken
	Roy Fox
	Petter Haugen

Litt historikk om musikklivet i Åkrene, og bakgrunnen for opptegnelsene om dette.

Etter forespørsel fra Henry Buraas - som ville samle historien om musikklivet i Fet kommune - har vi forsøkt å beskrive musikklivet slik det artet seg.

De som holdt på med dette var alle ja-mennesker, mennesker som i tillegg til engasjementet i musikken også var å finne i det politiske og det sosiale liv. For oss som lever i dag er det ganske vanskelig å forstå at de hadde overskudd til dette etter en lang og slitsom arbeidsdag på et sagbruk eller et verksted, og som ikke var slutt før ved 5-6 tida om kvelden, og så hastet hjem, spiste og dro av gårde på øvelser eller på møter ofte lang vei hjemmefra, på sykkel om sommeren eller på sparkstøtting i vinterkulda. Ofte var de direkte med på arrangementene som medlemmer i festkomiteer i tillegg til at de var på scenen som musikere. Lange avstander og manglende kommunikasjoner gjorde at det ofte var langt på natta før de var hjemme igjen. Var det så arbeidsdag dagen etter var det bare få timers søvn å få, før igjen hardt arbeide i flere timer lå foran en.

De finnes svært lite skriftlig materiale om dette, og da vi begynte å samle materiale til denne oversikten var bare to som levde og kunne fortelle om gamle dager, Jens Albertsen (Tomta) og Hans Krattum.

Jens Albertsen, født 1895 i Tomta, er sønn av Albert Larsen, som kom fra Hammeren under Balnes og Hanna Didriksdatter fra Haugen under Vinsnes.

Hans Krattum (Karlsen) født 1899, er sønn av Olaus Karlsen fra Skedsmo og Ingeberg Gudbrandsdtr. fra Numedal. De bodde i Furuset i Åkrene.

Jens Albertsen var aktiv musiker i mange år og kunne fortelle mye om sine opplevelser.

Noe som ikke har noe med "Åkre-musikken" å gjøre, var da han som soldat var med på "regimentsamling" for Akershus Infanteriregiment i 1916. Han var da 21 år og var en av regimentets trommeslagere - "tamburer".

Soldatene møtte opp på Aur Ekserserplass ved Trandum og måtte derfra marsjere "på sine bein" som de sa - til Trøgstad hvor selve øvelsen skulle foregå. Under hele denne marsjen som varte i fire dager, gikk han og slo trommemarsjer. Og ordren lød: "Lilletromma skal gå!" unntatt ved hvilepausene. Og som han sa: "Jeg fikk god øvelse i både marsjering og å bruke stikkene i løpet av disse milene!". Turen gikk jo via Jessheim, Skedsmokorset, gjennom hele Fet, Båstad og til plassen ved Trøgstad kirke, så det ble mange mil å gå.

Da de marsjerte gjennom Åkrene var det mange som sto langs veien og vinket og ved Foss, like ved hans hjem Tomta, ble det slått leir, og folk og hester fikk seg en velfortjent hvil før de igjen måtte dra videre.

Fra 1919 til 1925 var han med i Lillestrøm Musikklag som trommeslager under flere dirigenter, bl. a. den kjente Oscar Hallèn, Lillestrømvalsens komponist. I tillegg til å spille i Lillestrøm og omegn spilte de også i Oslo ved 1. og 17 mai arrangementer.

Det ble på den tida arrangert "danseturer" på Øyeren hvor en av bordbåtene som ble brukt til å frakte trematerialer fra Gansbruket til Lillestrøm, ble påbygget dansegulv med rekkverk, - dette var nok viktig! - og hele farkosten ble pyntet med bjørkelau.

Båten ble så trukket av dampbåten "Øyeren" eller "Strømmen" og ferden gikk helt til Sandstangen i Trøgstad. På disse turene var det med betalende passasjerer som sikkert fikk opplevelser og underholdning fullt på høyde med dagens tilbud.

Jens var også trommelærer og hadde flere elever som siden spilte i korps og orkestre i Fet og Lillestrøm. I stedet for trommer ble det brukt taburetter som instrument, og stolenes sete var for disse elevene trommeskinnet, og disse skoletimene ble som en kan forstå, en støyende opplevelse for de andre i familien.

På familiesammenkomstene i Tomtaf æle (Tomtafamilien) har det alltid vært mye sang og musikk og hvis det fantes trommer i nærheten ble Jens alltid med i orkesteret. I flere år spilte undertegnede på Fet Pensjonistforenings julebord, og helt til kort tid før Jens døde i en alder av 89 år var han med som batterist i trioen.

Det var gleden ved å spille et instrument og det å kunne glede andre med sin musikk som gjorde at disse amatørene holdt på år etter år. Skjønt amatører, flere av dem utviklet seg til habile musikere som overrasket stort der de opptrådte. Selv om det ble lite økonomisk utbytte av denne hobbyen, kunne de få kronene de fikk utbetalt støtte godt opp under en ellers dårlig økonomi. En av de som spilte i "Valencia Jazzband" rundt 1930 hadde en gang lovet sin sønn et sirkusbesøk "når sirkuset kommer til Lillestrøm". Han glemte hele saken inntil sønnen en dag gledestrålende kom sammen med noen kamerater og opplyste faren om at sirkuset skulle komme om et par dager. Farens første tanke var: "Jeg har ingen penger!", men han kunne ikke gå fra det han hadde lovet. Aha - , farens andel av bandets inntekter på de siste spillejobbene var ikke fordelt, og dermed kunne han etter en nøyaktig utredning kvittere ut kr. 6,-. Da billettene koster kr. 1,- pr. stk. kunne han derfor betale disse og enda ha penger igjen til mat til familien.

En gang "Åkre-musikken" skulle spille opp på Asakmoen gikk de i samlet lag opp gjennom Berger-dalen til Laurits Albertsen i Skauen. De benket seg rundt det store langbordet og fikk fin bevertning. Med tubaer, trommer, basuner og trompeter på ryggen gikk de så videre gjennom skauen til Kongsrud og videre forbi Branderud og dit spillingen skulle foregå. Ildsjelende lot seg ikke stoppe……

Dobbeltjobben som musiker og festkomitemedlem kunne av og til være ganske besværlig, ofte måtte en melodi spilles uten trompet- eller tubasolo fordi blåseren måtte ut og "ordne opp" i en krangel eller et slagsmål. Slike sammenstøt hørte med til festlighetene og var mange ganger - hvis de var kraftige og høylytte nok - festens store høydepunkt.

Det var tider, det…..

Det vi klarte å oppspore av opplysninger og Åkrenes musikkliv ble skrevet ned og etter avtale levert til Henry Buraas i 1979, som så skulle viderebehandle dette og levere det til Fet kommune.

Åkrene, november 1998.

Åge Albertsen. Alf Albertsen