Fet e

Fet kommunale elverk ble anlagt i henhold til Fet herredsstyres beslutninger i møte 6. og 29. desember 1913, og kongelig resolusjon av 29. januar 1915. Det finnes lite skriftlig informasjon om driften av elektrisitetsforsyningen i Fet, da de gamle styreprotokollene fra Fet og Rælingen elverks første drift gikk med i brannen på kommunehuset på Nerdrum i 1927.

I 1920 var Fet kommunale elverk svært opptatt av at det ble ansatt en elektroingeniør til å styre verket. I 1922 kom nyordningen hvor man ønsket en teknisk kyndig driftsbestyrer. Blant 100 søkere ble Theodor Kinn valgt til bestyrerstillingen. På førstesiden i avisen Akershus, 16. februar 1922, ble tilsettingen av Kinn kommentert. Andre tjenestemenn ved anlegget med lang fartstid var også montør Einar Wolden og Thorvald Fuglesang.

En av dem som har hatt lengst tjenestetid som bestyrer av Fet komm. elverk, er Theodor Kinn. Han ble en legendarisk ordfører i Fet fra 1935, og senere også som fylkesordfører i Akershus. Han ble valgt inn i en masse komiteer, råd og nemnder i Fet og fylkeskommunen. Det var han som sto bak Stortingets berømte vedtak om at det ikke skal plasseres atomvåpen på norsk jord. Kinn ble ansatt som driftsbestyrer fra 15. mai 1922 og virket fram til 1965. Vi siterer her hovedtrekkene i en rapport om hans første år ved elverket: Fra starten i 1915 og fram til først i 1920-årene hadde anlegget hatt mange vanskeligheter å kjempe med. Strømleveringen fra Nordby Bruk svarte ikke til beregningene, og anlegget kom opp i mange ubehagelige situasjoner av den grunn. Erfaringene med utbygging og drift av et elektrisitetsverk var jo ennå små, og det ble alltid spart på fagkyndig ledelse. Da forholdene etter hvert ble vanskeligere, reiste det seg et sterkt krav om å ansette en fagutdannet driftsbestyrer. I 1921 satte herredsstyret ned en komité til å utrede spørsmålet . I begynnelsen av 1922 framla komiteen sin enstemmige innstilling, at det snarest skulle ansettes en fagmann til å styre anlegget. Det kom over 100 søknader da stillingen ble lyst ledig.

Også Fet fikk i pionertiden merke at de hadde valgt stolper av altfor dårlig kvalitet. I årene 1923 og 1924 begynte behovet for å skifte ut stolpene for alvor å melde seg. Hele anlegget ble så å si fornyet de påfølgende år. Det ble tatt i bruk impregnerte stolpe, og linjene ble modernisert med materiell av bedre kvalitet enn tidligere. Store kostnader slo negativt ut på regnskapet, slik at Fet kommune måtte gå inn med 90 000 kroner for å styrke elverkets finanser. Den unormalt høye avskrivningen var en medvirkende årsak til de dårlige driftsresultater. En anleggnedskriving på 170 000 kroner var etter datidens pengeverdi stor, og slo selvsagt ut på balansen.

Delingen av kommunene og elverket skjedde i 1929.

De største problemer var overvunnet da Fet og Rælingen skilte lag. Delingen skjedde etter takst. Takstmennene fant ut at Fet skulle stå igjen med 209 353 kroner, Rælingen med 128 667 og 5787 kroner for en linje over Øya. Karene hadde tydelig gått nøyaktig til verks. En fordelingsprosent på 61,4661 for Fet elverk og 38,5339 for Rælingen dannet grunnlaget for anleggets gjeld.

Hurtig utbygging

Anlegget var stort sett utbygd i1922. I 1946 var det bare enkelte hus som ennå ikke hadde fått strøm, men endel av dem lå så vanskelig til at det ikke var så enkelt å nå dem. Fet kommunale elverk har hatt gunstige priser også i etterkrigsårene og lå lavest i Akershus.