Kilde: Hefte Akershus Energi 75 års jubileum
Elektroingeniør Bjørn Myhre kom til Fet og overtok som bestyrer av Fet komm. elverk 1. oktober 1966 etter Th. Kinn. Myhre virket til han gikk av med pensjon 1. januar 1993. Samtidig med hans avgang ble Fet. komm. elverk overdratt til Akershus energiverk. Myhre er født i Trysil og ble utdannet til elektroingeniør. Han var blant annet ansatt som bestyrer av Kråkstad Elverk før han kom til Fet. Både i 1966 og 67 skapte flommen i Glomma store problemer for elverket. På den tid fikk Fet elverk høyspentenergien over stolpenett. Trafoene var heldigvis plassert slik at vannet ikke slapp til. På Ekornes og Tuen bruk var det lagt inn kabler som måtte kobles ut. Linja til Åkrene var farlig utsatt under flommen. Her måtte det settes inn militære mannskaper til vakthold så ikke båtene skulle kjøre inn i de strømførende trådene.
Nettet i Fet var nedslitt da Myhre overtok i 1966. Det manglet materiell til hovedlinjene og lavspentforsyningen. Overføringskapasiteten var heller skral. Derfor ble det mange tunge tak med lange arbeidsdager i tiden som kom.
Balnes var det første boligbyggefeltet i Fet. Deretter kom Kvålefeltet og Løkenåsen samtidig. Dette satte elverket på store prøver for å skaffe energi.
- Det var smått om penger. Et lån i Kommunalbanken opptatt i schweitzerfranc ble løsningen på kapitalbehovet. Det skulle senere vise seg å bli en kostbar affære for Fet komm. elverk. Lånet på 400 000 virket attraktivt fordi man i en 10-årsperiode bare skulle betale renter. Da låneperioden på 10 år var over, sto elverket med en gjeld som var steget til 750 000 kroner på grunn av ugunstig kursutvikling. Egentlig skulle elverket avsatt penger hvert år til tilbakebetaling, men de pengene hadde vi aldri. Måtte bare skyve problemene foran, minnes Myhre.
Fet lå i 1960-, 70- og 80-årende som en sovekommune for en hurtig ekspanderende utbygging i Romeriksregionen. De kommunale politikerne i Fet følte et sterkt press på seg til å bidra slik at folk fikk et sted å bo. Snart meldte behovet for nye boliger seg i Fet. Balnes og Løkenåsen var allerede utbygd. Neste etappe ble Løken Terrasse, Hovin Nordre og så Garderåsen.
- På grunn av de store investeringer var Fet kommunale elverk avhengig av en høy pris på strømmen. Heldigvis forsto abonnentene verkets prispolitikk og ønsket om å være økonomisk selvhjulpne. Det eneste statsbidrag Fet elverk fikk i min virketid, var til Vinlandslinjen. Den ble bygd i 1967, og Steffarud ( ligger egentlig i Høland) var det siste bruket som fikk elektrisk strøm i Fet elverks forsyningsområde. Fet kommune har således stått på egne ben gjennom en meget ekspansiv periode. Klok av skade så vi ingen redning i å låne penger, selv om politikerne ville det, sier Myhre.
Gunnar Kjelsrud og Øistein Aas Haugen var også av de menn som har preget elverkets utvikling fram til i dag.
Forholdet mellom politikerne og elverket var ikke alltid på samme strømførende kurs. Politikerne hang igjen med bevilgninger, og hadde heller ikke den samme forståelsen av behovet for å ansette faglært arbeidskraft ved elverket. Til tross for den til sine tider eksplosive utvikling av Fet kommune, måtte elverket kjempe i over fem år for å få ansatt en absolutt tiltrengt driftsingeniør. Kravene til kvalifisert arbeidskraft var i høyeste grad nødvendig for verket. Det kom stadig nye regler og forskrifter til Fet elverk som kraftleverandør.
I 1980-årene meldte sammenslutningsspørsmålet seg for fullt. I en utredning var det ønskelig med en større enhet bestående av elverkene Fet, Rælingen, Blaker, Skedsmo og Nittedal. Planen om en stor enhet strandet da politikerne i Nittedal sa nei. I stedet inngikk Blaker, Skedsmo og Rælingen ekteskap, mens Fet aldri kom lenger enn til kirketrappa. De skulle egentlig vært med i dette bryllupet. Da denne planen strandet, valgte politikerne i Fet å overdra Fet komm. elverk til Akershus energiverk fra 1. januar 1993. Dette til tross for at et enstemmig elverksstyre sa nei.
Fet komm. elverk sto da gjeldfritt med en betydelig kapital på bok. I løpet av Myhres virketid frem til 1990 hadde Fet komm. elverk investert omkring 50 millioner kroner. Arbeidsstokken var økt fra 7 hel- og deltidsstillinger til 19, da han trådte inn i pensjonistenes rekker.
I løpet av en tidsperiode på 71 år, fra 1922 til 1993, har Fet kommunale elverk således vært ledet av bare to bestyrere.
Vidar Amundsen var både styreformann i Fet kommunale elverk og ordfører da sammenslutningsprosessen pågikk.
Det gikk høye politiske bølger i Fet om hva verket var mest tjent med: stå alene, bli med i Romerike Energi eller i AEV. Elverksstyret var enstemmig i sitt vedtak da de valgte Romerike Energi. Et møte i Fet Arbeiderpartis representantskap kom til å snu hele saken i AEVs favør etter stor politisk strid.
Vidar Amundsen var selv med i forhandlingsutvalget den gang og minnes godt at det ble tatt forbehold om at Fet elverk fortsatt måtte ha sin administrasjon i Fet, og at ingen av de ansatte ble sagt opp på grunn av innskrenkninger. Likedan skulle Fet få rimeligere strøm en periode. Fet kommune var i en svært dårlig økonomisk situasjon den gang. Da Fet kommune fikk beholde elverkets kontantbeholdning på 8 millioner kroner, sa politikerne ja, til at AEV skulle overta elverksdriften i Fet. Pengene gikk rett inn i gjeldssluket som kommunen hadde pådratt seg ved utbyggingen av Garderåsen.
- Sammenslutningsspørsmålet kom på et svært ubeleilig tidspunkt for Fet elverk. Vi var klar over at lokalverket aldri ville greie å skaffe rimelig strøm. Revisoren gjorde oss oppmerksom på at Fet komm. elverk representerte en verdi på 50 millioner kroner, uten at vi reagerte på det. Vi var mest opptatt av billig strøm og solidaritetstanken. Vi tenkte ikke på at Fet elverk kunne selges. Den første reaksjon på kommunens holdning ved overdragelsen av Fet elverk, kom da Lørenskog solgte elverket sitt. Da kom ettertanken om revisorens anmerkning om elverkets verdi. Og kommunen har nå tatt et initiativ for å få revidert avtalen, sier Vidar Amundsen.
Gunnar Kjelsrud er født på Åbogen i Hedmark 6. oktober 1937. Han startet som hjelpearbeider ved Fet komm. elverk 10. april 1961. Han ble med til AEV i sammenslutningsprosessen i 1993. Han har vært drivkraften når det gjelder anleggene og høy av høy- og lavspentnettet, men er nå knyttet til abonnentavdelingen. Han ble ansatt som hjelpearbeider i sesongene. Mest mulig linjearbeid skulle utføres på sommertid, og om høsten før telen kom, men det skulle også gjøres mest mulig mens telen lå, siden den ga fint kjøreunderlag. Uansett ble det mye å gjøre. "Sesongen" var permanent hele året. Derfor ble aldri Kjelsrud sesongarbeider.
Han husker godt vendepunktet da Bjørn Myhre ble ansatt som elverkssjef. Da ble det fart på utbyggingen ved elverket.
Elverket ble brukt til mange slag oppdrag i kommunen. Da det skulle fraktes en 21 meter lang flaggstang til Enebakkneset skole, hjalp elverket til med sin spesialdoning, likedan da ny trafokiosk skulle til Dalen skole. Mange forvillede kattepuser ble fjernet i trær ved elverkets hjelp. Villaeiere som ønsket å fjerne trær, søkte også hjelp hos elverket. Gravearbeide foregikk for hånd med to forskjellige spader, en vanlig og en langspade. I 1966 fikk elverket sin første traktor, dette var et stort fremskritt. Flere hjelpemidler kom med årene. Maskinparken omfattet etter hvert lastebiler med kran, biler med lift, traktorgraver og traktor med boreutstyr.
Øistein Aas Haugen er født 19. april 1932 i Fet og har vært installasjonsinspektør ved Fet komm. elverk fra 1968 fram til han ble pensjonert i 1996, Han er utdannet elektroingeniør og hadde sitt virke ved Strømmen Verksted i 22 år før han kom til Fet elverk.
Han hadde som oppgave å kontrollere alle installasjoner og se etter at forskriftene var fulgt. Hver dag kontrollerte han 10-12 installasjoner. Mange yrkesaktive var borte hele dagen. Derfor måtte hjemmebesøkene avtales utenfor arbeidstid. Elverket har alltid gjort det de kan for abonnentene. Døgnet hadde ikke alltid timer nok, sier Aas Haugen, som likevel berømmer sin arbeidsgiver gjennom 28 år.
Småglimt fra Fet elverks protokoller
Oppdatert 10. april 2000 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet