Tømmerkirken fra 1681

Kilde: Christie, Sigrid og Håkon. Norges kirker Akershus Bd. 2. Norske minnesmerker. Forlaget land og kirker Oslo 1969.  

Den ca. 100 år gamle kirken brente i 1680 etter lynnedslag "Natten Imellem d/sidste Junij og første July", men allerede i oktober ble fundamentene til den nye kirken lagt et par hundre meter østenfor. "Fornemme got folch i Christiania" ga materialer og penger til arbeidet, og i løpet av 1681 var kirken på det nærmeste ferdig. Den nye tømmerkirken fikk samme hovedform som den nedbrente, men ble noe større. Av målangivelsene fra 1689, 1697 og 1854 fremgår at skipet var 11-12 alen høyt, 22 alen langt og 18 alen bredt, koret 13 x 13 alen og vesttårnet 10 x 10 alen, og 28-29 alen høyt. Tårnfoten ble innredet med stoler på hver side av midtgangen i 1681 og må ha inngått i kirkerommet. Et våpenhus ble bygget foran vesttårnets vestportal i 1697. Dessuten var det sakristi nord for koret og våpenhus foran korets sydportal, som  i 1760 ble benyttet av kirkegangskoner. Koret hadde 2 østvinduer og ett sydvindu, skipet 2 sydvinduer og ant. 2 nordvinduer. 

Bygningen 

Veggene. I 1680 lot "Bygmesteren Poul Lodvigsen legge lafftesteenene og Grundvolden til dend Nye Kirche, og der ofuen paa Tømmerit og oplagt 2 fulde omhuarf af store Master". Neste år ble han kirkens bygningsleder "saa witt Thømmermandz Arbide oc Kunst bør vedkomme", og det ble sluttet kontrakt med "Jørgen Brønteszøn, Tømmermand for Kirchen med Chorrit, Sacresti og Taarne veggene at sielf tolfte optømmere, Indtil Spærvercket og med Bielcher og ald fornødenhed forsiune".

Til slutt kunne så "Muurmesteren Lars Kamperud, Sterch og Vel Steensette Kirchen ofver alt Under tømmeringen…udfylde og limslaa (pusse med kalkmørtel) Fundamentet Under Kircke Bøgningen ofuer Alt". På grunn av at terrenget falt sterkt mot vest, var tårn, skip og kor satt av i stigende trinn, men likevel ble grunnmuren høy i vestre del og fordret senere reparasjoner. Gavlens sperrebind ble bordkledd, men de tjærebredde tømmerveggene ble stående uten kledning for å kunne sette seg. I 1685 hadde veggene "Sied saa megit at Bedschierne udj Vinduerne og Dørrerne Hafde Naaed med Enderne Offuerst I Tapperommid Og begyndt at tagge Imod saa Ded gidstned I mellum Stocherne, Hvorforre Ded I tide er Vorden af Hans Reinholt Snedicher I Christiania Hiulped og giort Større Siede Rom I Stocherne Saa Ded nu Er unden Fahre". I 1689 ble så hele kirken kledd med liggende bord utvendig av "een Mand van Nafn Jørgen Brynteszen boende her i Sognit paa en Gaard Kaldis Wilberg", samme mann som laftet opp kirken i 1681 og utførte smedarbeide til tårnet i 1685. Bordkledningen ble tjærebredd, og i 1807 ble kirken "malet lyserød af den saa Kaldede svenske maling". Innvendig ble "Kirchen, Choret oc Torne foden… sømmeligen oc Vel med bord Paneled oc Kled" i 1697 av "Erik Paulszen Snedker i Wennebeck". 

Åpningene. Et interiørfoto viser at koret åpnet seg i full bredde mot skipet, men hadde et korskille som ifølge regnskapene ble satt opp samtidig med at kirken ble innredet. Inngangen til koret ble flankert av 2 stolper under den nedfôrede gavlveggen. Døren i korets sydportal ble også laget av de " Tuende Snedckere af Christiania, Nafnlig Hans Reinholdtsen og Dirich Rasmussen" som utførte innredningen av kirken og laget "en stor dobbelt dør med laage paa" til vestportalen. "Mathis Jacobsen Smed I Christiania" laget "laase og Beslag til Dørene for Kirchen og Chorit". På grunn av at terrenget falt mot vest, laget "Lars Kamperud Murmester… 1 Nye Steen trappe for den stoere Kirchedør". Vinduene satt høyt på veggen og var rektangulære, oppdelt med småruter. Til koret ble det laget "Thou dobbelte og En Enckelt Vindues Karmb ibm. Dernest udj store Kierchen 3 store Dobbelt Vindues Karme". Korets dobbelte vinduer med midtpost satt i østveggen på hver side av altertavlen. 2 av skipets noe større dobbelte vinduer satt i sydveggen, det tredje ant. i østre del av nordveggen ved prekestolen. I 1854 hadde skipet 4 vinduer ant. 2 i hver langvegg. 

Sakristiet ble laftet opp 5-6 alen på nordsiden av koret samtidig med at kirken ble bygget. Det sto inntil skipets østvegg og må vel ha hatt pulttak ut fra koret. Taket ble dekket med tegl på lekter. Sakristiet ble innredet med gulv, dør til koret og ett vindu. 

Våpenhuset foran korets sydportal ble oppført av bindingsverk i 1681 og kledd med bord. Det sto helt inn til skipets østvegg og hadde tegldekket pulttak ut fra koret. Foran tårnfotens vestportal ble det i 1697 "ved Kirchens vestre Ende opbygt it nyt waabenhuus af Tømmer Bindingsverck… med foedstycker oc Sperreverck… med dobbelt Bord tag oc Miøne belagt, oc veggene tillige med gauflen uden til med Høflede Borg Beklæd, samt lagt nyt lofft oc Gulf der udj dessligeste Trappe op til Kirchen oc nye Dobbelte Døre der fore". Våpenhuset hadde altså sadeltak og gavl mot vest. Det fallende terreng førte til at det i 1707 "Under det store Vaabenhuus er opsadt een nye Muur af 1 alen høyde med een steen trappe uden for Døren". 

Vesttårnet skulle etter kontrakten laftes opp 2 alen høyere enn skipets møne og tekkes med tegl. Det må altså ha vært meningen at tårnet skulle avdekkes med sadeltak på samme måte som ved andre av distriktets tømmerkirker fra samme tid. Men i 1681 ble tårnfoten ikke ført høyere enn at nedre etasje kunne avdekkes med et provisorisk tretak og innredes med loft, gulv og stoler og inngå i kirkerommet. I regnsk. fra 1683-85 heter det så "Offven paa dend in Anno 1681 Opbygte taarnefoed Befundis at Verre Optømmerit - 21 - Omhvarf Af goet og Døgtigt tømmer… Streckende i Høiden Ungefer - 7 allen, Saa Samme Taarnefoed, nu er - 3 - Omhvarf Høyere End Kierchen… Og paa bemelte thømmering Er Siden Aff Hans Errichszen Taarnebygger, og med Haffte 2 de Karle Opszett it Smuck, Zierlig og Wel Proportionerlig Taarn bestaaende udj Otte Kandter, og Rundhugged i En Pærreform, Vel Kled med Bord og Lestere, Offver Bordenis samme Kombster Sampt 10 - halfue Lemmer for de - 5 Lyehuller". Den 8-sidede, tjærebredde løkkuppelen var konstruert med stjerne som bar masten, hvis øvre ende var kledd med blikk og bar fløystangen. Det ble innredet "Fem maadelige loffter opad Taarnet", og i 1686 ble "Tornet inden udj fra nederste lofftet, oc til under stiernen eller Tornefoden, med Kaars Baans bebundet". I 1719 var " Taarnets Rundæl afblæst", og 2 år etter ble "Kirketorned som wed Drub war beskadiget og forraadnet samt En deell Nedfalden" reparert av en tårnbygger. Den nye hjelm fikk ant. den form som kjennes fra foto av kirken like før den ble revet. På den 4-kantede tårnfotens lave pyramidetak er der her en 8-kantet underbygning for en spiss, 8-kantet hjelm. 

Tak. I kontrakten påtok byggmester Poul Lodvigsen seg "Att Hugge oc opsætte Spærværched ofuen Kierchen oc Chorit, med liggende Stoell, Och Endeligen at tæche oc legte ald Kierchen". Bordtakene ble tjæret før de ble tekket med tegl. Tegltekningen ble beholdt så lenge kirken sto. "Paa Kirchens oc Chorets Gaufler ere opsatte 2de forgylte Urte-Potter, som af Sognepresten er foræret" heter det i 1696. Da våpenhuset foran vesttårnet ble reist året etter, lot sognepresten sette opp en lignende forgylt "Urte potte" på våpenhusgavlen, festet til "et Stort tve Kløfftet Jern med een Spitz Tap udj". 

Himlingen i koret ble laget i 1681 som et "vell proportionerit" hvelv "af Høflede og samenpløyede Bord". Samtidig ble det lagt "lofft ofuer stor Kierchen" av samme slags materialer. 

Gulvet i koret var hevet 2 trinn over skipsgulvet. Interiørfoto viser at benkevangene var tappet ned i sviller på hver side av midtgangen. Gulvene ble reparert med planker og bjelker i 1690-årene og fornyet i 1714. 

Interiør

Interiør merket (-) eksisterer ikke mer.

Kirken ble rikt utstyrt i årene 1681 - 85, takket være den initiativrike sgpr. Mogens Theiste, som knyttet dyktige håndverkere til arbeidet. Et fotografi av interiøret mot øst gir inntrykk av innredningen med innelukkede stoler i koret, korskille, prekestol på nordsiden og døpefont på sydsiden i skipet. 

Kirken ble innredet av byggmester Poul Lodvigsen med folk. 

Alter og "alterfoed" ble bygget, og snekkerne Hans Reinholdt og Dirich Rasmussen fra Christiania forferdiget gulvet i koret og " bekledde alteret". I tiden 1683 - 85 ble alteret og "Palden der omkring" staffert med "Vandfarve" av Peder Andersen. 

Altertavle (se inventar kirken fra 1890).

Alterring (-). Muligens ble alterpallen benyttet som knefall fra først av, for man ønsket i 1697 et "Sømmeligt Knæfald om Kring bemelte Alterfoed" med "pillerie" og skinntrekk. Det fremgår av regnskap samme år at et "Pillerie" av slyngdreide søyler ble utført, og at knefallet fikk skinntrekk, fastslått med messingstifter. Av regnsk. i 1714 fremgår at knefallet allerede da var råttent, og at nytt ble oppført i kordøren. På fotografiet vises imidlertid et 4-kantet, smalt knefall om alteret, med dreiede slanke balustre, ant. er dette utført en gang etter kirkesalget. 

Døpefont og dåpshus (-) ble innredet (se inventar kirken fra 1890).

Korskillet, som ble utført av Hans Reinholdt, fikk 14 "Slyngdreide og Sort Pollerede Pihler" på en brystning. Etter kirkesalget ble det satt opp akantusløv i åpningen over midtgangen. Søylene er rekonstruert i gravkapellet ved den nye kirken. 

Prekestol med himling ble forært av foged Jens Holst. Deler av den er bevart i korskillet i gravkapellet (se inventar kirken fra 1890). Mellom prekestolen og prekestolhimlingen var festet en innskrifttavle (se inventar kirken fra 1890). 

Orgel (-) (se inventar kirken fra 1890). 

Stoler (-). Almuens stoler var uten dører i 1760, og på det gamle interiørfotografi sees stolene med rett avsluttede vanger i rikt snekkerarbeide med bosser og profilert listverk. I 1854 fantes det 6 stoler i koret og 45 stolesteder i skipet. I korset sto bispestol, prekestol og klokkerstol. Bispestolen, som var utført av Hans Reinholdt og hans dreng Anders Engebretsen, ble staffert av Peder Andersen i 1683 - 85 med "smuch" oljefarve. Samtidig ble 6 andre stoler staffert. De øvrige stoler var staffert med sort. Det var også stoler i tårnfoten. I 1760 omtales våpenhuset i vest " og een indretning paa den syndre side for Kirchegangs Koner". 

Skriftestol ble oppført i sakristiet i 1681. 

Galleri (-). Et pulpitur for ungdommen ble oppført over "Den store kirkedør" (i vest) i 1687 og forsynt med "vreen svarede piller" som ble staffert med sverte, lim og voks. I 1709 ble oppført et pulpitur ved nordveggen for "det unge kvinnfolkkjøn". Pulpituret fikk brystning av 30 store dreiede pilarer på 11/2 alens høyde, strøken med sort oljefarve. 

Øvrig inventar, (se inventar kirken fra 1890. )