Tingordningen ca 1350 til første del av 1600-tallet

Fra lovgivende forsamling og domstol til laveste rettsinstans

At bygdefolket samlet seg til ting, er en eldgammel ordning i Norge og andre germanske land. På tinget ble det både dømt og gitt lover, og her møtte bygdefolket representanter fra myndighetene. Men system, makt og den myndighet som tinget hadde, forandret seg gjennom århundrene.

Ting i Åkrene og på Hov

Et tinglag var en rettskrets som omfattet et bygdeting. Omkring 1350 var Fet delt inn i to tinglag.

Åkrene tinglag

Vest for Glomma het tinglaget Åkrene, og det omfattet Falldalen, Åkrene og Rælingen. Hvor dette tinglaget hadde sitt tingsted eller tingstue, vet en ikke.

Fet tinglag

Tinglaget omfattet Roven, Jaren og Dalen. Tingstedet eller tingstua lå på Hov.

Edsvorne fetsokninger

Det var lagmannen i Oslo som dømte alene i saker fra Fet helt fram til siste halvdel av 1300-tallet, men fra denne tida begynte lagmannen å bruke lagrettemenn fra bygdene som meddommere. Lagrettemennene tilhørte gjerne de best ansette bøndene i bygda. For å kunne bli lagrettemann måtte en avlegge dommered hos lagmannen i Oslo, og dermed var en autorisert som lekdommer. I tillegg til å være dommere var disse edsvorne mennene tillitsmenn for bygdefolket. De fremførte klager til myndighetene, og de svarte på spørsmål som myndighetene hadde å stille til bygdefolket.

Vår- og høstting

Det het at tinget skulle innkalles en gang hver årstid til såkalt vinterting, vårting, sommerting og høstting, men det vanligste var at tinget møttes vår og høst. Det var bondelensmannen som vanligvis sammenkalte til ting. Dommen ble avsagt av en nemnd (jury) på 6 eller 12 mann (sjeldnere 24 eller 36 mann). Straffesakene ble fremdeles behandlet av lagmannen i Oslo, mens bygdetingene i Fet tok seg av de sivile sakene. Saker som ble tatt opp var f. eks. vedlikehold av veier og bruer, rett til bruk av havnehage, eiendomstvister, vedtak om nye lover og nabokrangel om gårdsgrenser. På bygdetinget betalte dessuten bøndene skattene sine, og der foregikk også innkrevingen av bøter.

Bygdetinget svekkes og forsvinner

I 1590 ble bygdetinget omgjort til den laveste domstol (første instans) i et nytt hierarkisk system. Den tidligere ordningen med domsnemnder (jury) ble erstattet med en fast bondelagrette på tinget.

Sorenskriveren kunne skrive!

I 1591 ble sorenskriverembetet opprettet. Sorenskriveren skulle hjelpe lagrettemennene i deres arbeid og fungere som sekretær i denne rettsinstansen. Lagrettemennene var lite rettskyndige og skriveføre, og sorenskriveren som var en skrivekyndig mann, skulle hjelpe lagrettemennene med å skrive dommene. Etter hvert fikk sorenskriveren mer å si, og han avanserte til rettens formann, så til meddommer og til slutt enedommer.

Kongen lager system

1. Bygdetinget og fogden

I begynnelsen av 1600-tallet hadde landet et nytt rettsapparet. Første instans var bygdetinget, og denne instansen ble administrert av fogden. Sorenskriveren var dommer.

2. Lagtinget med fagdommer

Lagtinget med lagmannen som fagdommer utgjorde annen instans.

3. Herredagen (Høyesterett)

Den høyeste instansen var herredagen hvor et mindre utvalg av det danske riksrådet dømte sammen med kongens fornemste representanter i Norge.

Domstolene i Norge i dag


Oppdatert  1.  januar 2000 av  Lokalhistorisk Ressurssenter Fet