Piggåsen kleberstensbrudd

4c 1996-97
Hovinhøgda skole

Kleberstensbruddet på Piggåsen ble drevet både før, under og etter vikingtiden.
Det var 5 gruvesjakter, 12 dagbrudd og flere slagghauger. Slagghaugene viser at det trolig var storproduksjon av gryter og kar. I haugene er det også funnet jernslagg og kullrester etter smier.
Krukker, gryter og kar ble grovhogd med en pigghakke, mens mnene satt fast i fjellet. Utsiden av karet ble preparert med et flattjern som var fra 2-3 cm bredt. Emnene ble så løsnet fra fjellet og uthulingen av karet kunne begynne. Man kunne ikke vente for lenge med å begynne med dette fordi kleberstenen tørket og ble stivere når den kom ut i luften.

Hadde denne produksjonen noen betydning i vikingtiden?

Ja, for jern var dyrt og i området her var det sjeldent med leirkrukker. Produksjon av kleberkar var derfor nødvendig til husholdningen. Handelen gikk derfor greit. Vi kan anta at klebersten var et verdifullt materiale fordi gruvene ble ofte kalt "sølvgruver".

Hvem arbeidet der?

Menn som bodde og hadde gårder i nærheten av Piggåsen. Kanskje noen eksperter arbeidet der hele sommeren.

Ved utgravninger som også skoleelever fra Fet deltok i er det bl.a. funnet:

Fiskesøkker, vevlodd, øser, støpeformer, spinnehjul og noen halvferdige kar. De ble kanskje for tørre og måtte kastes. Ting av klebersten hadde vikingene med seg overalt hvor de reiste.

Vi har tatt med et bilde av et kar som ble funnet på Gjestad, en gård her i Fet.

Vi skulle gjerne ha vært og sett på stedet, men på grunn av rasfare er det utrygt å gå der. Gruvegangene er delvis rast sammen. Vi håper at stedet blir gjort istand slik at vi kan se det senere.

Fra en annen kleberstensgruve fra samme tid som Piggåsen er det hentet kleber for å reparere statuer i Nidarosdomen.

Updated June 10, 1997 - The Viking Network