L’Anse aux Meadows, Newfoundland 7. juli, 1995

Skrevet for Viking Network av Robert W. Easton

Sittende på kanten av klippene med utsikt over vannet, kan jeg se den sørkysten av Labrador på andre siden av Belle Isle stredet. Tåken siver sake innover skjuler snart kysten på den andre siden. I vannet beveger isfjell seg sakte med strømmen, og jeg gransker sjøen håpefullt etter tegn til hval. Selv om dette er i juli, har vinden noe isende over seg; deler av Labrador-strømmen flyter gjennom stredet nedover mot St. Lawrence bukten. Kalde tåkedotter har begynt å vise seg over neset, og de sperrer utsikten over stredet. Fra min steinete utpost, speider jeg ned på den lille havnen under meg og tiden skrus 1000 år tilbake. En liten båt glir inn mot den halvmåneformede, stenete stranden. Over den jevne lyden fra bølgene, hører jeg knaset fra småstein da en viking-knarr med sin vakre buede baug og akterstavn settes i land på denne ulendte stranden. Besetningen roper høyt til hverandre der de hopper over relingen og ut i vannet og trekker båten opp på land mens sjøspruten står om dem. De griper sine få eiendeler og skynder seg opp fra stranden. Tåken tykner og det mørkner, så de har kommet tilbake akkurat i tide. De torvtekkede, pukkelryggede husene de har bygget, står som mørke skygger og venter i taushet på dem og snart forsvinner sistemann inn i huset gjennom en lav døråpning, og jeg er alene igjen.

Jeg har vært inne i disse husene, men bare som en turist. De lave, blafrende bålene inne i husene lager mørke skygger, og fyller rommene med røyk. For tusen år siden, fylte samtaler mellom venner og familie disse rommene med liv. Fersk fisk på spidd over flammene; flatbrød og grønnsaker ble hentet frem fra kassene og de kunne spise seg mette. Gamle sagn og nye historier blandet seg med røyk, og de enslige skyggene fra denne vikingutposten forsvant inn i en ny natt den gangen for lenge siden.

Dette er L’Anse aux Meadows, på den nordligste spisse av Newfoundland, Canada. I år 1000, var dette stedet en vikingleir, den eneste dokumenterte vikingbosetning i Nord-Amerika. Det er her de første europeere kom til dette kontinentet. Leif Eriksson sov muligens her, sammen med omlag 80 andre vikingemenn og -kvinner. Dette var trolig en hovedleir, som lett kunne nås fra Grønland. Små grupper av oppdagelsesreisende dro herfra for å utforske land og vann sørover, muligens seilte de til Vinland. Når det blir omskrevet i de islandske sagaene, blir Vinland beskrevet som en plass med mildt klima, som flommet over av tømmer, laks og med rikelige forsyninger druer. Ifølge sagaene, var det druene som ga stedet sitt navn, men sagaene gir ikke nok opplysninger til å finne dens nøyaktige beliggenheten. Det kan ha vært hvor som helst fra her i Newfoundland til den sørlige kysten av New York’s Long Island.

I dag er L’Anse aux Meadows fredet av den kanadiske regjering. Det står også oppført på UNESCOs liste over bevaringsverdige historiske steder. L’Anse aux Meadows ble først utgravet i 1960 av Helge Ingstad. Etter lange og grundige studier av sagaene om Vinland, var Helge Ingstad og hans arkeolog-kone Anne Stine, kommet til at vikingene måtte ha hatt en bosetning et sted langs kysten av Newfoundland.

Etter lang tids søking, og med hjelp fra en lokal fisker som husket noen merkelige rektangulære pukler på marken, fant de stedet gjennomførte en arkeologisk utgravning av boplassen. I dag finnes det her et lite museum for å huse kulturgjenstandene som ble funnet i denne utgravingen, og rekonstruksjoner av tre torv-tekkede hus nær stranden, omgitt av et flettverksgjerde, gir stedet et autentisk preg. Et veltet langskip er klar til å settes på vannet, en fiskehjell til å tørke tosk og lodde, står tom og venter på at dagens fangst skal bli renset og hengt, mens røyken fra nåletrær strømmer ut av åpningen i taket på det lengste huset. Kan hende blir det varmt inne, ikke bare i min håpefulle fantasi!

- 14. august 2004 -