Vikingenes kalender – sommer og vinter (side 2)

Norsk primstav, en kalender av tre
Foto: Eirikr Magnusson · Public domain · Wikimedia Commons (kilde)

Som jordbrukere delte vikingene året inn i et sommerhalvår og et vinterhalvår. Hvert halvår ble igjen inndelt i et bestemt antall uker. Måneder var mindre viktig for jordbruket.

For fiskere og sjøfarere var månen og ‘månene’ (månedene) viktig. Selv om deres kalender kan virke noe ustrukturert i dag, dekket den vikingenes behov.

Kalenderen som hadde utviklet seg etter årstidenes og klimatiske behov, delte året ganske enkelt inn i to deler: vinter og sommer. En manns alder ble ikke beregnet etter antall år, men etter antall ‘vintre’. Dette er en skikk som fortsatt brukes om alderen på husdyr. Det kan tyde på at ‘foråret’ eller begynnelsen på sommeren ble ansett som «nyttår», selv om det ikke var et nyttår i vår moderne betydning av ordet.

Året ble også inndelt i måneder etter månefasene. Antallet dager var nok ikke helt nøyaktig. Spesielt i sommermånedene med lyse netter i de nordlige områdene kan månen være vanskelig å observere. Sommer og vinter ble derfor inndelt i uker, og en tidsperiode ble delt inn i et antall uker heller enn måneder.

Selv om den julianske kalender var kjent på Island fra innførelsen av kristendommen i ca år 1000, fortsatte jordbrukere og fiskere å bruke den gamle tidsregningen i mange hundre år. Ikke før sent på 1700-tallet begynte bruken av latinske betegnelser på månedsnavnene å komme i bruk blant vanlige islendinger.

Sist oppdatert: 22. oktober 2026

This post is also available in: Engelsk Danish