Vikingene kommer

Maskinoversatt fra engelsk – ikke gjennomgått av et menneske.

Vikinger går i land fra et langskip på et raid
Foto: Ferdinand Leeke · Public domain · Wikimedia Commons (kilde)

Utvalgt fortelling fra Vikingnettverket, januar 1997

VIKINGENE KOMMER

Det var ingen tid å miste. Jeg måtte forlate sauene og advare landsbyboerne om at vikingene kom. Til alle bøndene jeg møtte, ropte jeg: «Vikingene kommer!» De løp sammen med meg til landsbyen.

I landsbyen begynte folk å få panikk. Mødrene løp for å hente babyer og små barn. Mødre og koner klemte de de var glad i og lovte å be for dem. Barna og de gamle gråt. Moren min ba meg være modig og ga meg halskjedet sitt for å få hell. Så skyndte alle mødrene og barna og de eldre seg til tårnet for å søke ly.

Fedrene og sønnene tok våpnene. Vi hadde laget skjold av tre, økser, spyd, kniver og sverd. Jeg hadde et treskjold og en kniv. Lederen vår ropte: «Seier til sakserne! Ned med vikingene!», og vi la i vei mot stranden for å kjempe mot vikingene. Vikingskipet var nærmere land nå. Vi kunne høre de blodisende skrikene og ropene deres. Kysten var steinete og sjøen stri, med vind. Kanskje var været på vår side.

Vikingene svømte i land for å begynne å slåss med oss. Jeg kjempet mot en viking. Han var veldig sterk og vill. Da vikingen snudde seg fordi noen ropte på ham, stakk jeg ham i hjertet med kniven min.

Landsbyen vår kjempet tappert og lenge, mange saksere døde, men flere av mennene våre ventet på stranden i tilfelle noen vikinger kom opp av sjøen. Klærne til vikingene var tunge av sjøvann, og vi kunne løfte sverdene og øksene våre høyere og raskere enn vikingene. Sjøen var rød av utgytt blod fra vikinger og saksere. Lyden av sverd som slo mot hverandre og skrik av smerte hadde stilnet. Vikingene som ikke var drept, hadde svømt tilbake til skipet sitt. Vi hadde vunnet, men hva ville skje neste gang?


av Laura Southgate, 8 år

Brampton Junior School,
Cambridgeshire
England

Sist oppdatert: 20. oktober 2026

This post is also available in: Engelsk Danish