Tidslinje over vikingtiden

Vikingtiden varte fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet: omtrent 270 år der skandinaver raidet, handlet og slo seg ned fra Nord-Amerika i vest til Bagdad i øst. Historikere regner vanligvis tiden fra angrepet på klosteret Lindisfarne i 793 til slagene ved Stamford Bridge og Hastings i 1066. Denne tidslinjen gir de viktigste årstallene i vikingenes historie, periode for periode.

Vikingtiden i korte trekk

De første raidene kom rundt år 790, mot England, Irland, Skottland og kysten av Frankerriket. Fra omkring 850 ble vikinghærene værende gjennom vinteren, og «Den store hedenske hæren», som gikk i land i Øst-Anglia i 865, inntok York året etter. I 886 var den delen av England som vikingene styrte, blitt kjent som Danelagen. I de samme årene ble Island bosatt, og i øst tok rus-vikingene Novgorod og Kiev.

På 900-tallet og tidlig på 1000-tallet ble vikinghøvdinger både fyrster og kristne. Rollo fikk landet som ble Normandie i 911, kong Harald Blåtann erklærte at han hadde gjort danene kristne, og Island tok imot kristendommen rundt år 1000. Eirik Raude og Leiv Eiriksson førte nordboerne til Grønland og Nord-Amerika, og Knut den mektige styrte England, Danmark og Norge. Vikingtiden regnes vanligvis som slutt i 1066, da Harald Hardråde falt ved Stamford Bridge og Vilhelm av Normandie, en etterkommer av Rollo, vant ved Hastings.

Hopp til: før 793 · de første raidene (793–850) · hærer og nybyggere (850–900) · kongeriker og kristendom (900–1000) · konger og stormakter (1000–1066) · etter vikingtiden

Før vikingtiden

ca. 710 Ribe i Danmark grunnlegges som markedsplass, en av de eldste byene i Skandinavia.
737 Arbeidet med Danevirke, den store jordvollen tvers over Sør-Jylland, er i gang (datert med årringer).
789 Tre skip fra Hordaland i Norge går i land ved Portland i Sør-England og dreper kongens fogd – det første kjente vikingangrepet i England.

De første raidene (793–850)

793 Vikinger raider klosteret Lindisfarne i Northumbria i England 8. juni. Dette angrepet regnes vanligvis som starten på vikingtiden.
795 De første vikingraidene mot Irland og mot klosteret på Iona i Skottland.
799 De første kjente vikingraidene mot kysten av frankerriket.
834 Osebergskipet blir gravlagt i en stor haug i Vestfold i Norge, sammen med to kvinner (datert med årringer). Se Vikingskipet.
841 Vikinger bygger en befestet havn ved Dublin – begynnelsen på byen.
844 Vikinger raider Sevilla i Spania, men blir drevet bort.
845 En vikingflåte seiler opp Seinen og plyndrer Paris. Frankerkongen betaler dem 7000 pund sølv for å dra.
850 En vikinghær tilbringer vinteren i England for første gang, på øya Thanet.

Hærer og nybyggere (850–900)

859–861 Bjørn Jernside og Hastein leder et tokt inn i Middelhavet.
860 Rus-vikinger angriper Konstantinopel, byen vikingene kalte Miklagard.
862 Ifølge den russiske krøniken blir Rurik hersker over Novgorod. Se Vikingene i Russland.
865 «Den store hedenske hæren» går i land i Øst-Anglia i England.
866 Hæren inntar York, senere hovedstaden i det vikingkongeriket York.
ca. 870–874 Bosettingen på Island begynner. Tradisjonen nevner Ingólfr Arnarson som den første nybyggeren, i 874.
871 Alfred den store blir konge av Wessex.
ca. 872 Harald Hårfagre vinner slaget i Hafrsfjord og blir den første kongen over et samlet Norge (årstallet er tradisjonelt).
878 Alfred beseirer den danske kongen Guthrum ved Edington. Guthrum blir døpt.
882 Oleg inntar Kiev, som blir sentrum i Kievriket.
885–886 Vikinger beleirer Paris i nesten et år.
886 Alfred og Guthrum deler England mellom seg. Den delen som vikingene styrer, blir kjent som Danelagen.

Kongeriker og kristendom (900–1000)

902 Vikingene blir drevet ut av Dublin. De vender tilbake i 917.
911 Vikinghøvdingen Rollo får land av frankerkongen – begynnelsen på Normandie. Samme år inngår rusene en handelsavtale med Konstantinopel.
930 Alltinget, Islands nasjonalforsamling, møtes for første gang på Þingvellir.
941 Rus-vikinger angriper Konstantinopel igjen, men blir slått tilbake med «gresk ild».
954 Eirik Blodøks, den siste vikingkongen av York, blir drept.
ca. 965 Kong Harald Blåtann reiser den store Jellingsteinen og erklærer at han har gjort danene kristne.
ca. 982–985 Eirik Raude utforsker Grønland, og de første norrøne bosettingene der blir grunnlagt.
986 Bjarni Herjólfsson blir ført av kurs på vei til Grønland og ser et ukjent land i vest – Nord-Amerika.
988 Fyrst Vladimir av Kiev sender 6000 krigere til keiseren i Konstantinopel – starten på væringgarden.
991 Engelskmennene blir slått ved Maldon, og kong Æthelred betaler den første store danegjelden.
995 Olav Tryggvason blir konge av Norge og begynner å gjøre landet kristent.
999/1000 Island tar imot kristendommen på Alltinget.
1000 Olav Tryggvason faller i slaget ved Svolder.
ca. 1000 Leiv Eiriksson seiler fra Grønland til Nord-Amerika, som nordboerne kalte Vinland.

Konger og stormakter (1000–1066)

1002 Kong Æthelred beordrer at alle daner i England skal drepes, på Sankt Brices dag.
ca. 1005–1010 Torfinn Karlsefne prøver å grunnlegge en bosetting i Vinland, men gir opp etter noen få år.
1013 Den danske kongen Svein Tjugeskjegg erobrer England. Æthelred flykter til Normandie.
1014 Brian Boru, stor-konge av Irland, beseirer vikingene i Dublin og deres allierte i slaget ved Clontarf, men blir selv drept.
1016 Knut den mektige blir konge av England, og senere av Danmark (1018) og Norge (1028). Samme år vinner Olav Haraldsson slaget ved Nesjar og styrer Norge.
1021 Datering med årringer viser at nordboer felte tre ved L’Anse aux Meadows på Newfoundland dette året – den eneste kjente norrøne boplassen i Nord-Amerika.
1030 Olav Haraldsson faller i slaget ved Stiklestad 29. juli og blir snart gjort til helgen.
1034–1042 Harald Hardråde tjenestegjør i væringgarden i Konstantinopel.
1042 Hardeknut, den siste danske kongen av England, dør. Edvard Bekjenneren blir konge.
ca. 1048 Ifølge sagaene grunnlegger Harald Hardråde, nå konge av Norge, Oslo.
1066 25. september blir Harald Hardråde drept i slaget ved Stamford Bridge nær York. Tre uker senere, 14. oktober, beseirer Vilhelm av Normandie – en etterkommer av Rollo – engelskmennene ved Hastings. Disse slagene regnes vanligvis som slutten på vikingtiden.

Etter vikingtiden

1263 Kong Håkon Håkonsson kjemper mot skottene ved Largs. Tre år senere overlater Norge Hebridene og Isle of Man til Skottland.
ca. 1450 De siste norrøne bosettingene på Grønland blir forlatt. Se Nedtelling til katastrofe på Grønland.
1468–1469 Orknøyene og Shetland blir pantsatt til Skottland som en del av medgiften til en dansk-norsk prinsesse.

Mer om vikingtiden

Sist oppdatert: 6. november 2026

This post is also available in: Engelsk Danish

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.