Vikingtiden varte fra slutten av 700-tallet til midten av 1000-tallet: omtrent 270 år der skandinaver raidet, handlet og slo seg ned fra Nord-Amerika i vest til Bagdad i øst. Historikere regner vanligvis tiden fra angrepet på klosteret Lindisfarne i 793 til slagene ved Stamford Bridge og Hastings i 1066. Denne tidslinjen gir de viktigste årstallene i vikingenes historie, periode for periode.
Vikingtiden i korte trekk
De første raidene kom rundt år 790, mot England, Irland, Skottland og kysten av Frankerriket. Fra omkring 850 ble vikinghærene værende gjennom vinteren, og «Den store hedenske hæren», som gikk i land i Øst-Anglia i 865, inntok York året etter. I 886 var den delen av England som vikingene styrte, blitt kjent som Danelagen. I de samme årene ble Island bosatt, og i øst tok rus-vikingene Novgorod og Kiev.
På 900-tallet og tidlig på 1000-tallet ble vikinghøvdinger både fyrster og kristne. Rollo fikk landet som ble Normandie i 911, kong Harald Blåtann erklærte at han hadde gjort danene kristne, og Island tok imot kristendommen rundt år 1000. Eirik Raude og Leiv Eiriksson førte nordboerne til Grønland og Nord-Amerika, og Knut den mektige styrte England, Danmark og Norge. Vikingtiden regnes vanligvis som slutt i 1066, da Harald Hardråde falt ved Stamford Bridge og Vilhelm av Normandie, en etterkommer av Rollo, vant ved Hastings.
Hopp til: før 793 · de første raidene (793–850) · hærer og nybyggere (850–900) · kongeriker og kristendom (900–1000) · konger og stormakter (1000–1066) · etter vikingtiden
Før vikingtiden
| ca. 710 | Ribe i Danmark grunnlegges som markedsplass, en av de eldste byene i Skandinavia. |
|---|---|
| 737 | Arbeidet med Danevirke, den store jordvollen tvers over Sør-Jylland, er i gang (datert med årringer). |
| 789 | Tre skip fra Hordaland i Norge går i land ved Portland i Sør-England og dreper kongens fogd – det første kjente vikingangrepet i England. |
De første raidene (793–850)
| 793 | Vikinger raider klosteret Lindisfarne i Northumbria i England 8. juni. Dette angrepet regnes vanligvis som starten på vikingtiden. |
|---|---|
| 795 | De første vikingraidene mot Irland og mot klosteret på Iona i Skottland. |
| 799 | De første kjente vikingraidene mot kysten av frankerriket. |
| 834 | Osebergskipet blir gravlagt i en stor haug i Vestfold i Norge, sammen med to kvinner (datert med årringer). Se Vikingskipet. |
| 841 | Vikinger bygger en befestet havn ved Dublin – begynnelsen på byen. |
| 844 | Vikinger raider Sevilla i Spania, men blir drevet bort. |
| 845 | En vikingflåte seiler opp Seinen og plyndrer Paris. Frankerkongen betaler dem 7000 pund sølv for å dra. |
| 850 | En vikinghær tilbringer vinteren i England for første gang, på øya Thanet. |
Hærer og nybyggere (850–900)
| 859–861 | Bjørn Jernside og Hastein leder et tokt inn i Middelhavet. |
|---|---|
| 860 | Rus-vikinger angriper Konstantinopel, byen vikingene kalte Miklagard. |
| 862 | Ifølge den russiske krøniken blir Rurik hersker over Novgorod. Se Vikingene i Russland. |
| 865 | «Den store hedenske hæren» går i land i Øst-Anglia i England. |
| 866 | Hæren inntar York, senere hovedstaden i det vikingkongeriket York. |
| ca. 870–874 | Bosettingen på Island begynner. Tradisjonen nevner Ingólfr Arnarson som den første nybyggeren, i 874. |
| 871 | Alfred den store blir konge av Wessex. |
| ca. 872 | Harald Hårfagre vinner slaget i Hafrsfjord og blir den første kongen over et samlet Norge (årstallet er tradisjonelt). |
| 878 | Alfred beseirer den danske kongen Guthrum ved Edington. Guthrum blir døpt. |
| 882 | Oleg inntar Kiev, som blir sentrum i Kievriket. |
| 885–886 | Vikinger beleirer Paris i nesten et år. |
| 886 | Alfred og Guthrum deler England mellom seg. Den delen som vikingene styrer, blir kjent som Danelagen. |
Kongeriker og kristendom (900–1000)
| 902 | Vikingene blir drevet ut av Dublin. De vender tilbake i 917. |
|---|---|
| 911 | Vikinghøvdingen Rollo får land av frankerkongen – begynnelsen på Normandie. Samme år inngår rusene en handelsavtale med Konstantinopel. |
| 930 | Alltinget, Islands nasjonalforsamling, møtes for første gang på Þingvellir. |
| 941 | Rus-vikinger angriper Konstantinopel igjen, men blir slått tilbake med «gresk ild». |
| 954 | Eirik Blodøks, den siste vikingkongen av York, blir drept. |
| ca. 965 | Kong Harald Blåtann reiser den store Jellingsteinen og erklærer at han har gjort danene kristne. |
| ca. 982–985 | Eirik Raude utforsker Grønland, og de første norrøne bosettingene der blir grunnlagt. |
| 986 | Bjarni Herjólfsson blir ført av kurs på vei til Grønland og ser et ukjent land i vest – Nord-Amerika. |
| 988 | Fyrst Vladimir av Kiev sender 6000 krigere til keiseren i Konstantinopel – starten på væringgarden. |
| 991 | Engelskmennene blir slått ved Maldon, og kong Æthelred betaler den første store danegjelden. |
| 995 | Olav Tryggvason blir konge av Norge og begynner å gjøre landet kristent. |
| 999/1000 | Island tar imot kristendommen på Alltinget. |
| 1000 | Olav Tryggvason faller i slaget ved Svolder. |
| ca. 1000 | Leiv Eiriksson seiler fra Grønland til Nord-Amerika, som nordboerne kalte Vinland. |
Konger og stormakter (1000–1066)
| 1002 | Kong Æthelred beordrer at alle daner i England skal drepes, på Sankt Brices dag. |
|---|---|
| ca. 1005–1010 | Torfinn Karlsefne prøver å grunnlegge en bosetting i Vinland, men gir opp etter noen få år. |
| 1013 | Den danske kongen Svein Tjugeskjegg erobrer England. Æthelred flykter til Normandie. |
| 1014 | Brian Boru, stor-konge av Irland, beseirer vikingene i Dublin og deres allierte i slaget ved Clontarf, men blir selv drept. |
| 1016 | Knut den mektige blir konge av England, og senere av Danmark (1018) og Norge (1028). Samme år vinner Olav Haraldsson slaget ved Nesjar og styrer Norge. |
| 1021 | Datering med årringer viser at nordboer felte tre ved L’Anse aux Meadows på Newfoundland dette året – den eneste kjente norrøne boplassen i Nord-Amerika. |
| 1030 | Olav Haraldsson faller i slaget ved Stiklestad 29. juli og blir snart gjort til helgen. |
| 1034–1042 | Harald Hardråde tjenestegjør i væringgarden i Konstantinopel. |
| 1042 | Hardeknut, den siste danske kongen av England, dør. Edvard Bekjenneren blir konge. |
| ca. 1048 | Ifølge sagaene grunnlegger Harald Hardråde, nå konge av Norge, Oslo. |
| 1066 | 25. september blir Harald Hardråde drept i slaget ved Stamford Bridge nær York. Tre uker senere, 14. oktober, beseirer Vilhelm av Normandie – en etterkommer av Rollo – engelskmennene ved Hastings. Disse slagene regnes vanligvis som slutten på vikingtiden. |
Etter vikingtiden
| 1263 | Kong Håkon Håkonsson kjemper mot skottene ved Largs. Tre år senere overlater Norge Hebridene og Isle of Man til Skottland. |
|---|---|
| ca. 1450 | De siste norrøne bosettingene på Grønland blir forlatt. Se Nedtelling til katastrofe på Grønland. |
| 1468–1469 | Orknøyene og Shetland blir pantsatt til Skottland som en del av medgiften til en dansk-norsk prinsesse. |
Mer om vikingtiden
- Hvem var vikingene?
- Vikingkongene og jarlene
- Tidslinje over vikingene i Frankrike og Normandie
- Klasseromsaktivitet: lag din egen tidslinje
Sist oppdatert: 6. november 2026
This post is also available in:


