Maskinoversatt fra engelsk – ikke gjennomgått av et menneske.

Et infoark fra Vikingnettverket:
Skandinavisk / Engelsk
Området rundt Silkeborg (en by midt på Jylland i Danmark) i vikingtiden
av Søren Chr. Sørensen
Denne rapporten bygger på arkeologiske utgravinger som Silkeborg Museum har gjort i området.
En vikinggård
På en høyde like ved Goedvad kirke, 4 km nordøst for Silkeborg, ble det funnet en del av en stor gård fra vikingtiden. 4500–5000 m2 er undersøkt, og det er halvparten av området. Gården er omgitt av et gjerde. Innenfor gjerdet er det gravd ut 11 hus. Noen av husene var langhus, andre var mindre bygninger. I tillegg ble det gravd ut ett grophus med rester av et ildsted. Alle husene ble ikke bygd samtidig. Ulike typer hus og rester av keramikk fra Østersjøen viser at folk har bodd her fra omtrent 950 til omtrent 1100. Dette var gården til en rik viking, så det er grunn til å tro at han har bygd den første kirken, som kanskje var av tre. Det finnes imidlertid ingen rester av en slik kirke. Den nåværende kirken ble bygd av granittblokker i romansk stil. Den ble bygd mellom 1100 og 1200.
En bro

Ved byen Ry ble det funnet rester av en bro over elva Gudenå. Broa har krysset elva der den er 70 meter bred og i dag opptil 4 meter dyp. På begge sider av elva var det voller, 5–8 meter brede, bygd ut i elva. Vollene var laget av store steiner, opptil 1 meter brede, som var festet med en rekke loddrette staker og vannrette bjelker. Alt treverket var eik, og C-14-analyser viser at broa ble bygd mellom 990 og 1000. Mellom vollene var det en åpning på 17 meter der vannet kunne strømme. Rester av store eikestolper oppå vollene er trolig rester av en trebro. Det ble bygd flere slike broer over Gudenå i samme periode, men før denne perioden i historien fantes det ingen broer. Rundt 990 ble de store ringborgene Trelleborg, Fyrkat og Aggersborg bygd. Bak alle disse byggeprosjektene må det ha stått en sentralmakt, en konge, som trengte en hær som raskt kunne flyttes rundt i landet. Broene kunne spare en hær for to dager. En stor runestein ble reist i Jelling av Harald Blåtand. På steinen omtaler han seg selv som Harald som vant hele Danmark...
Sønder Vissing-runesteinen
«Sønder Vissing – Stenen» er en runestein som står i kirken i Soender Vissing, en landsby 15 km sør for Silkeborg. Den ble reist i perioden 950 til 975. På steinen står teksten på gammeldansk:
tufa – lEt – kauruna – kubl /mistiuis – tutiR – uft – muiur / sina – harats – hins – kuia – kurms – sunaR kuna.
Det betyr: Tove, datter av Mistivoj, lot gjøre dette dødsminnet etter sin mor, kone til Harald den gode, Gorms sønn.
Steinen gir overraskende opplysninger om Harald Blåtand. Her kalles han «Harald den gode», og det stemmer med at Adam av Bremen kalte ham «den mildeste». Mistivoj var en konge som hersket over obotrittene, en venderstamme fra Vest-Mecklenburg som var uavhengig og hedensk til 1166, da de ble erobret og kristnet av Henrik Løve. Mistivoj angrep og ødela Hamburg i 983 og døde omtrent 990. Vi ser at teksten på steinen forteller om kongefamilier som ble knyttet sammen gjennom ekteskap mot tyskerne, som truet grensene deres. Harald giftet seg med en hedensk kvinne, kanskje før han selv gikk over til kristendommen. Tove er et dansk navn. Kanskje er det Harald som har gitt det her.
Oppdatert 26. mai 1996 – av Vikingnettverket
Sist oppdatert: 21. oktober 2026
This post is also available in:


