Miklagard: vikingene i Konstantinopel

Enorme bymurer både mot land og sjøsiden møtte vikingene da de seilte inn mot Konstantinopel og la til ved havnen i Det gylne horn. Byen var den største vikingene kjente til, og de kalte den Miklagard (Den store byen).

De store rikdommene i byen gjorde den snart til et fristende bytte for nordboerne, men størrelsen gjorde at vikingene snart heller gikk i tjeneste hos keiseren. Han opprettet også en egen vikingegarde, kjent som Væringene eller Varjagerne. Den mest kjente høvdingen for denne garden var Harald Hardråde.

Veien til Miklagard

Viking ships on a Russian river, painting by Nicholas Roerich
Foto: Nicholas Roerich · Public domain · Wikimedia Commons (kilde)

De fleste vikingene som kom til Miklagard, var svensker. Fra Østersjøen rodde de opp de store elvene i Russland, forbi Holmgard (Novgorod) og Kønugard (Kiev), og ned Dnepr mot Svartehavet. Underveis måtte de dra skipene sine på land forbi ville stryk, der fiender ofte lå på lur. Strykene hadde navn på vikingenes eget språk, og rundt år 950 skrev keiser Konstantin VII dem ned. Vikingene kalte ruten Austrvegr – «veien østover». Les mer i Vikingene i Russland.

Bymurene

Landmurene i KonstantinopelMiklagards bymur var 7 km lang med tre parallelle murer. Den innerste var 12 meter høy. Det var 100 tårn, atten meter høye, langs muren. På yttersiden var det vollgraver. Det var flere kilometer med murer også mot sjøsiden, og en tung jernlenke sperret Konstantinopels havn, Det gylne horn. Murene beskyttet byen mot inntrengere i 800 år, før Konstantinopel 13. april 1204 for første gang ble erobret av «korsfarere» under det fjerde korstog.

Selve byen

Inne i byen, med flere hundre tusen innbyggere, dominerte Hippodromen med plass til 100 000 tilskuere. Den var det østromerske rikets seremoni- og festplass. Herfra proklamerte keiseren sine beslutninger og forordninger. Over inngangen var det plassert fire hester i bronse som fortalte hva Hippodromen egentlig var bygget for: hesteveddeløp. Hvor hestene opprinnelig kom fra, vet vi ikke. Da korsfarerne plyndret Konstantinopel i 1204, tok de statuene med seg til Venezia, og i dag tilhører de St. Markus-kirken. Les mer i Konstantinopel: Bronsestatuene.

Vikingenes runegraffiti «Halvdan var her» risset inn i det øvre galleriet i Hagia Sofia
Foto: Cobija · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons (kilde)

Like ved lå verdens største kirkebygning, Hagia Sofia – Den hellige visdoms kirke. Den sto ferdig i år 537 og var dermed ganske ny da vikingene kom dit. Vi vet at vikingene besøkte den, for på et marmorrekkverk oppe i det øvre galleriet kan man fortsatt lese «Halvdan var her», innrisset med runer. Halvdan var sikkert imponert når han kikket opp mot den enorme kuppelen som raget 56 meter over bakken, selv om han ikke skjønte så mye av seremoniene som foregikk nede på kirkegulvet.

I senatsbygningen var det plass til 2000 senatorer, og sammen med prakten i det keiserlige palass var det ikke underlig at vikingene omtalte byen som Miklagard – Den store byen.

I år 860 slår vikingene til

Byens rikdommer kunne ikke vikingene motstå. Og i 860 plyndret de i Konstantinopel for første gang. Da hugget de ned alle som kom i veien for dem, satte fyr på hus og kirker, plyndret og ranet. Keiseren måtte ut med noe gull, slik at borgerne i byen skulle få fred. Da vikingene kom tilbake i 941, møtte keiserens skip dem med «gresk ild», en brennende væske som ikke lot seg slukke med vann.

Senere måtte keiseren i mange år betale vikingene store summer for å unngå ny plyndring, og han lot dem handle i byen. Men han stolte ikke helt på dem likevel. Skulle de handle i byen, måtte de gå inn gjennom en bestemt port, fulgt av keiserens menn. Våpnene måtte de legge fra seg utenfor bymuren, og vikingene skulle ikke være flere enn femti av gangen.

Vikingene i keiserens tjeneste

Væringgarden i et middelaldermanuskript
Foto: Public domain · Wikimedia Commons (kilde)

Keiserens rike strakte seg over store deler av Balkan og Lilleasia. Det var stadig uroligheter i og omkring riket, og keiseren hadde stadig behov for gode soldater. Det ble vanlig for nordboere å dra til Konstantinopel for å gå i tjeneste som leiesoldater. De som overlevde, kunne reise hjem med lommene fulle av gull, ble det sagt.

Væringene – Varjagerne

I år 988 fikk keiser Basil II en uvanlig gave av fyrste Vladimir (Valdemar) av Kiev: en hær med 6 000 skandinavisk-russiske vikinger. Til gjengjeld ble Vladimir døpt og giftet seg med keiserens søster.

Keiseren innlemmet dem i sin hær som en egen avdeling. Den ble kjent som «Den øksebærende garde», etter de enorme tobladede øksene de brukte i kamp. Denne avdelingen kjenner ettertiden som Væringene – de edsvorne. De ble de best betalte av hele keiserdømmets tropper, så godt betalt at man måtte bestikke de riktige menneskene for å komme med. Væringene fikk også selv beholde det byttet de klarte å røve med seg fra slagmarken og byer de erobret, og hver gang en keiser døde, hadde de krav på pólútasvarf (palassplyndring). Da for de gjennom palassene i hovedstaden og grep tak i alle de skatter og kostbarheter de klarte å bære. Nordboere var i keiserens tjeneste i over 300 år. Etter 1066 sluttet også mange saksere fra England seg til garden.

Runesteiner om «Grekenland»

The Piraeus Lion in Venice, with runic inscriptions on its sides
Foto: Asatruar · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons (kilde)
Utskåret runestein fra vikingtiden
Foto: Ingimar E · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons (kilde)

Hjemme i Sverige reiste familiene runesteiner for mennene som hadde dratt til Grikkland – «Grekenland», som vikingene kalte keiserens land. Omtrent 30 slike steiner er kjent. På Ed-steinen i Uppland forteller en mann ved navn Ragnvald stolt at han var i Grekenland, og at han var leder for troppen. Mange av de andre steinene minnes menn som aldri kom hjem. Og langt sør risset væringer lange runeinnskrifter på en stor marmorløve som sto i havnen i Pireus ved Athen. Pireus-løven står i dag utenfor Arsenalet i Venezia.

Harald Hardråde i Miklagard

De fleste vikingene i Konstantinopel kom fra Sverige, men det var også danske og norske. Den mest kjente av væringene var kanskje Harald Sigurdsson (1015–1066), som senere ble konge av Norge under navnet Harald Hardråde. Han tjente i garden omkring 1034–1042, og ifølge sagaene var han dens sjef. Han ledet væringene i kamp i Nord-Afrika, på Sicilia, i Bulgaria og i Det hellige land. Alle rikdommer han fikk tak i, sendte han nordover til Holmgard i Russland, til sin kommende svigerfar, fyrst Jaroslav den vise. «Der var en slik opphopning av rikdom som ingen nordmann hadde sett maken til hos én enkelt mann», sa Snorre.

Harald reiser hjem

Da Harald etter mange års tjeneste planla å dra hjem, ville han ta med seg keiserinnens niese, Maria, men keiserinnen sa nei. Væringene sa at det gikk rykter om at keiserinne Zoe selv ville ha Harald. Keiseren kastet Harald i fengsel, men Harald fikk hjelp til å rømme. Han tok Maria med makt, grep et skip og rodde ut av havnen. Da de kom til lenken som beskyttet havnen, ba han alle som ikke rodde, om å gå bakover i båten, og roerne rodde for livet. Da de hadde rodd skipet opp på lenken, ba han alle gå fremover. Skipet tippet framover og gled av lenken, og de kunne fortsette inn i Svartehavet mot Russland. Men før han dro videre til Norge, sendte han nådigst Maria tilbake til Miklagard med følge, og giftet seg med Jaroslavs datter Ellisiv. De dro til Norge i 1045.

Byens historie: Bysants – Konstantinopel – Istanbul

Bysants

  • Byzantion ble grunnlagt av grekere ca. 660 f.Kr. ved innseilingen til Bosporus og Svartehavet.
  • År 73 e.Kr. ble Byzantion innlemmet i Romerriket.
  • Ca. år 200 ble Hippodromen anlagt som kopi av Circus Maximus i Roma. Den var omkring 450 meter lang og rommet 100 000 tilskuere.

Konstantinopel

  • Grunnlagt år 324 av keiser Konstantin.
  • Byen brant i år 532.
  • Det første angrepet fra vikinger kom i år 860.
  • I år 988 opprettet keiser Basil II væringgarden som en egen avdeling i hæren sin.
  • Erobret første gang av korsfarere, som holdt byen 1204–1261. Byen kom seg aldri helt etter dette.
  • Sultan Mehmet II, herskeren i det ottomanske riket, erobret byen i 1453.
  • Byen var ottomansk hovedstad til 1923.

Istanbul

  • Byens navn ble offisielt endret til Istanbul i 1930.

Mer om vikingene i øst

Sist oppdatert: 22. oktober 2026

This post is also available in: Engelsk Danish

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.