
Maskinoversatt fra engelsk – ikke gjennomgått av et menneske.
Vikingkolonien ved Seinen, i stor grad dansk, hadde Rolf (Rollo/Rollon) som leder fra omkring år 887. Han var sønn av en norsk jarl. Uten tvil var det under hans ledelse at skandinavene, fra omkring begynnelsen av 900-tallet, ble tiltrukket av tanken om å slå seg ned i området på lang sikt. I år 911 begynte Rollo forhandlinger med kongen, Karl den enfoldige, for å formalisere den normanniske suvereniteten som allerede eksisterte de facto i områdene ved nedre Seine. Dette resulterte samme år i traktaten i Saint-Clair-sur-Epte, der den frankiske kongen overlot til vikingene et territorium som omtrent tilsvarer de senere franske départementene Seine-Maritime og Eure.
Til gjengjeld tok Rollo imot kristendommen og ble døpt, og forpliktet seg også til å hindre andre vikinger i å komme inn i elven Seine.
Denne traktaten var grunnlaget for den normanniske staten, med Rouen som midtpunkt, og Rolf som «jarl av Rouen» (Rudhuborg Jarl). Tittelen «hertug» skulle ikke dukke opp før omkring år 1000. Jarlens prerogativer var de til en frankisk greve, med de fleste kjennetegn ved kongemakten, inkludert det som var igjen av kongens arvegods og kontrollen over kirken.
Samtidig slo andre vikingstyrker seg ned lenger vest, særlig i Cotentin (hovedsakelig hiberno-norrøne fra Irland og vikinger fra Orknøyene) og Bessin (hovedsakelig dansker fra den engelske Danelagen). I år 924 og år 933 fikk jarlen av Rouen overført disse to områdene fra den frankiske kongen, pluss Avranchin lenger sør, for å kunne kontrollere disse opprørske og svært aktive «vestlige» vikingene. Disse områdeerverveste ble ikke gjennomført uten videre, siden disse befolkningene lenge hadde motsatt seg all sentral myndighet. Den bretonske okkupasjonsperioden i Cotentin og Avranches (år 867–927) har etterlatt seg svært få spor.
Da denne ekspansjonen var avsluttet, dekket Normandie omtrent dagens område. Bare to bufferområder gjensto, som senere skulle erverves: landet Talou ved den flamske grensen (i år 996) og Passais (omkring Domfront) ved den sørlige grensen (ca. år 1050). De normanniske grensene har ikke endret seg siden, noe som er en enestående stabilitet i en middelalderverden der grenser var kompliserte og stadig skiftende.
Sist oppdatert: 19. oktober 2026
This post is also available in:


