Estland

Gamlebyen i Tallinn i Estland
Foto: Hendrik Mändla · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons (kilde)

Maskinoversatt fra engelsk – ikke gjennomgått av et menneske.

Av Eddi Tomband

Kontakter før vikingtiden

I det følgende vil jeg dele noen historier om vikingene og vårt land og forbindelsene mellom Estland og Skandinavia i tiden før vikingtiden (500–800).

Bevis fra denne tiden er funnet i noen skandinaviske smykker og sverd, men hovedkilden er skandinavisk og islandsk folklore. I folkeminnene er landene øst for Østersjøen kjent som Austerveg, Austrvegir eller Austrriki, og Russland er kjent som Gardariki – byenes rike. Dette området ble også tidligere kalt Svitiod.

Sagaene forteller om noen forhistoriske svenske konger som møtte døden her, men også om krigen og fallet til den fjerde svenske kongen Ingvar, omkring år 600. «Og neste sommer dro den store krigeren Östens sønn Ingvar med hæren sin til Estland, og de plyndret rundt stedet som kalles Stein. Men estene samlet en stor hær og begynte slaget. Hæren var stor, og svenskene holdt ikke lenge stand. Ingvar falt, og soldatene flyktet. Kongen er gravlagt på kysten, på et sted som kalles Adalsysla.

Svenskene, slått, vendte tilbake til hjemlandet, og «bølgene synger sangen sin til glede for den hvilende svenske kongen». Senere førte Ingvars sønn Anund, med sverdet i hånden, bort bytte fra den estiske kysten. I folketradisjonen er han kjent som «estenes fiende».

Alt dette skjedde på kysten, og noen år senere dukket vikingskipene opp igjen. Det indre Estland levde sitt fredelige jordbruksliv, og de fleste forlot aldri sin egen landsby eller sogn gjennom hele livet.
På den sørlige grensen tok krigen aldri slutt. Der var det raid fra latvierne, og fra øst var russerne hyppige inntrengere.

Vikingtiden i Estland

Markedsplassen

Menn ble «vikinger» ikke av valg, men fordi de måtte. Et godt eksempel finnes i «Gotenes saga», som beskriver et år på Öland på 500-tallet:

«En gang var det en stor hungersnød på Öland, og en tredjedel av folket måtte flytte bort, slik de hadde vært nødt til å gjøre tidligere. Folket trakk lodd, og de som tapte ville ikke dra frivillig, men ble tvunget til å dra med våpen. Så seilte de til DAGAITHI (Hiiumaa – en øy i Estland), hvor de bygde en inngjerdet festning. Senere reiste de videre gjennom Russland langs elven Dyna og kom til Hellas, hvor kongen ga dem land».

Estland var på den tiden «et hus ved veien», altså et stoppested. Handelsrutene mellom Nord-Europa, gjennom Russland og østover til Persia, gikk gjennom her. Handelen med Skandinavia gikk vanligvis slik: De kom med noen skip, hvert med 30 mann ombord. Når de var i land, så de seg først omkring, og hvis det var mulig begynte de å rane folk. Hvis de ikke var sterkere enn estene, begynte de i stedet å handle med dem. For å få til dette inngikk de våpenhvile med dem og utvekslet gisler, men etter våpenhvilen kunne alt skje.

Etter hvert ble det opprettet faste markedsplasser i Estland, som Birka ved Mälaren – innsjøen i Sverige. Det er kjent at det fantes flere slike markedsplasser her, men i dag vet ingen nøyaktig hvor de lå.

Sist oppdatert: 19. oktober 2026

This post is also available in: Engelsk Danish