Yorkshire-dialekter

Maskinoversatt fra engelsk – ikke gjennomgått av et menneske.

Vikingsiden til BBC Radio i Yorkshire

Yorkshire-dialektene

Dialektstudier er et alvorlig akademisk fagfelt. Universitetene i Leeds og Sheffield er viktige regionale og nasjonale sentre for dette studiet. Regionale dialekter er langt fra «pussige» eller «dårlig engelsk». De er en viktig del av det engelske språkets vev, og å studere dem kan fortelle oss mye om hvordan språket vårt har utviklet seg til det det er i dag.

I dag er det vanskelig å finne «ekte» Yorkshire-dialekt brukt som daglig kommunikasjonsmiddel. Bare blant eldre mennesker i de mer avsidesliggende landlige områdene er det trolig mulig å finne eksempler. Men det er fortsatt et overraskende stort antall tradisjonelle dialektord som er kjent og brukt, selv i store byer som Leeds. Nyere forskning har vist at folk ofte kjenner langt flere dialektord enn de faktisk bruker. Dessuten blir de som snakker dialekten, noen ganger overrasket over å høre at de bruker ord som ikke er en del av standard engelsk. Kanskje enda færre vet noe om opprinnelsen til dialektordene de bruker.

HVOR MYE AV DIALEKTEN VÅR KOM FRA

Angler og vikinger

De fleste ordene i dialekten er rester av eldgamle språkformer. I Yorkshire er mange dialektord nært beslektet med gammelengelsk, slik den ble snakket av de northumbriske anglerne (i de nordlige og østlige delene av grevskapet) og de merciske anglerne (i de sørlige og vestlige delene), som slo seg ned her fra 400-tallet av. Disse anglerne tok med seg dialekter av et felles germansk språk som de snakket i hjemlandene sine på kontinentet.

Da vikingene begynte å bosette seg i området på 800-tallet, brakte de med seg sitt eget språk. Det kalles vanligvis gammelnorsk (selv om gammelskandinavisk, strengt tatt, kanskje er en mer treffende betegnelse, siden nært beslektede varianter som gammeldansk også var med).

Anglernes gammelengelsk og vikingenes gammelnorsk hadde de samme germanske røttene, selv om de hadde utviklet seg forskjellig fordi de var geografisk atskilt. Likevel var språkene trolig like nok i vikingtiden til at vikinger og engelskmenn kunne forstå hverandre i store trekk. Dette var trolig tilstrekkelig til de fleste formål i England. Men i områder som Yorkshire, som var tett bosatt av vikinger, og der giftermål og sammensmelting av befolkningene fant sted, vokste det fram en pidginisert «anglo-skandinavisk» språkvariant. En tid må det ofte ha vært to ord, ett gammelengelsk og ett gammelnorsk, for den samme tingen eller det samme begrepet, men etter hvert ble det ene foretrukket framfor det andre. I mange tilfeller var det gammelnorske ordet det som vant fram. Dette ble forsterket fordi den skandinaviske innflytelsen var sterkere og varte lenger her, på grunn av vikingenes «kongedømme York». Som en følge av dette inneholder dialektene i Yorkshire mange ord som ble overtatt fra de gammelskandinaviske språkene.

Klikk på ormen for å gå til forsiden

Sist oppdatert: 20. oktober 2026

This post is also available in: Engelsk Danish