Den språklige forbindelsen mellom Normandie og Yorkshire

Landskap i Yorkshire Dales
Foto: Kreuzschnabel · CC BY-SA 3.0 · Wikimedia Commons (kilde)

Maskinoversatt fra engelsk – ikke gjennomgått av et menneske.

Av Barrie M. Rhodes og Arnaud Le Fèvre

Hva kommer først til tankene når vi tenker på Normandie? Ferie i et landskap av frukthager, hekker og fornøyde brune og hvite kuer? Sider, calvados, sjømat og fløtekjøkken? Fødestedet til en viss hertug Vilhelm, seierherren ved Hastings i 1066, og hjemmet til Bayeux-teppet? Eller, for oss som er gamle nok til å huske det, kanskje de alliertes landgang 6. juni 1944 som første skritt mot frigjøringen av det nazibesatte Europa?

Men ville vi umiddelbart tenke på Yorkshire-dialekter? Normannerne – de snakker vel fransk? Jo, på samme måte som de fleste i Storbritannia snakker noe som ligner standardengelsk. Men akkurat som det finnes lokale dialekter i England, har også normannerne sin egen ikke-standard talevariant. Ikke noe særlig overraskende i det. Men det som kan være en overraskelse, er at den normanniske dialecte deler en god del ordforråd med Nord-England, Yorkshire-dialektene. Dette er lett å forstå når vi husker at både Normandie og Yorkshire en gang ble styrt og bosatt av vikinger. Navnet Normandie (eller Normandie på moderne fransk) er faktisk avledet av terra Normannorum eller Northmannia, «nordmennenes land».

På 900-tallet vant vikinghøvdingen Rollo herredømme over land rundt Seine-munningen, etter sigende ved avtale med Karl den enfoldige, selv om de nøyaktige politiske omstendighetene er ukjente. Et større område ble erobret gjennom felttog i år 924 og år 933, og ytterligere vikingbosetning fant sted da nye skandinaviske grupper kom på jakt etter land og bytte.

Etter det tidligere mønsteret i Yorkshire og andre steder fant vikingbosetterne partnere blant den opprinnelige befolkningen i Normandie, og som i Yorkshire fant en fysisk og kulturell assimilasjon sted, inkludert pidginisering og sammensmelting av språk. Den felles faktoren i både Yorkshire og Normandie var selvfølgelig norrønt, og dette har etterlatt seg en arv av ikke-standard ord som ofte har slektsord eller nære slektsord både i den normanniske dialekten og i Yorkshire-dialektene.

Charles Joret identifiserte i 1883 et område i Normandie der det lokale språket bevarte bruken av mange ord som var av skandinavisk opprinnelse. Han kunne fastslå en isoglosse som avgrenset territoriet der norrønt hadde vært innflytelsesrikt i utviklingen av en bestemt ikke-standard talevariant som oppsto. Denne isoglossen er kjent som ligne Joret.

Det er nord for ligne Joret vi finner den bredeste bruken av den norrønt-påvirkede dialekten. Igjen parallelt med erfaringen fra Yorkshire strakte denne innflytelsen seg ikke bare til allmenn tale, men også til stedsnavn og betegnelser for landskapstrekk. For eksempel er vårt kjente beck (bekk) bec i Normandie, fra norrønt bekkr (= en bekk). Som i Yorkshire og andre deler av Danelagen har dette ordet blitt et element i flere normanniske stedsnavn, som Orbec og Bricquebec, som passer godt sammen med Yorkshire-stedsnavn som Holbeck, Keasbeck og Castlebeck.

Yorkshire/Danelagens dale for «dal» er nøyaktig det samme i Normandie, dale, fra norrønt dalr.

Det er ikke alltid lett å umiddelbart oppdage Yorkshire-/normanniske slektsord på grunn av den franske innflytelsen på ortografien og uttalen til sistnevnte. For eksempel må man være oppmerksom på den franske bruken av [é] der vi har [s] på engelsk. Når dette er forstått, blir normanniske dialektord som écalle og écore forståelige som scale (= sommerbolig) og scar (= klippeutspring, klippe, stup), begge vanlige landskapsbetegnelser og stedsnavnelementer i Yorkshire. Hvis en person fra Yorkshire nylig har gått en tur eller vært ute og handlet langs en av de mange gatene med endelsen -gate (Kirkgate, Micklegate, Briggate, Eastgate osv.), kan han eller hun ha delt en opplevelse med en motpart i Normandie (gate), så vel som med dem i de skandinaviske landene og på Island (gata, gade, gatta) – alle fra norrønt gata (= vei, gate).

Over tid kan selvfølgelig ord med samme opprinnelse gjennomgå en viss betydningsforskyvning, slik at de ikke lenger har identisk betydning. Slik er det med Yorkshire-ordet gawp (= å stirre med åpen munn). Dette deler norrønt opphav i gapa (= å åpne munnen vidt) med det normanniske gaupailler, som der nå betyr «å spise grådig». Betydningen «åpen munn» er imidlertid fortsatt tydelig.

Uunngåelig, som med Yorkshire-dialektens ordforråd, handler mange norrønt-normanniske ord om dyreliv og om maritime og jordbruksrelaterte gjenstander og aktiviteter. Blant disse er coque eller coqueron, som tilsvarer Yorkshire-ordet (hay)cock (høystakk); det finnes også crax(crake = kråke), dic(k) (dyke, grøft) og dogue eller doque (docken, syre). Betydningsforskyvning er igjen tydelig i det normanniske étigot (en utstikkende trebit), som ser ut til å ha en sammenheng med Yorkshire-ordet stee, begge med opprinnelse i norrønt stige (stige, trapp over gjerde). Du kan ha et skogområde markert for felling med hagg stakes i Yorkshire. Da kan du kanskje bruke en normannisk gårdsarbeider til å hagui (eller hogge) det. Hvis denne skogen står på en haugh (høyde, vanligvis bratt), vil din normanniske gårdsarbeider kanskje omtale den som en hougue (haug, høyde). Mens vi er på temaet skog, er en normannisk trelund, londe, lett gjenkjennelig som lund som vi så ofte ser på kartet over Yorkshire, med nøyaktig samme betydning (noen ganger som stedsnavn så vel som landskapsbetegnelse). Normannisk gjødselvann eller flytende møkk, grou, er uten tvil svært likt det som renner ned i groop i et Yorkshire-fjøs! Uttalen av det normanniske ordet for «(en blanding av) vann», vâtre, vil trolig ha en særlig appell til dem i Yorkshire som vokste opp med å uttale «water» som watter. Og kanskje kan en militærhistoriker fortelle oss om «Havercake Lads» i Duke of Wellington’s Regiment noen gang møtte normanniske franske soldater, som kanskje laget sin egen versjon av havrekaker av havroun de bar i en pouque (Yorkshire poke = pose, sekk)!

Personbeskrivende ord på normannisk kan finnes som ser ut til å ha etymologisk tilknytning til Yorkshire-ord. For eksempel ser blake, som i Yorkshire brukes om en person med gusten eller gulaktig hudfarge, ut til å ha samme norrøne etymologi (blek = blek) som det normanniske bllêque (= overmoden). En kvinne i Normandie kan beskrives som embarnie (= med barn, gravid), og dette ser ut til å ha tilknytning til Yorkshire-ordet barn, den norrøne (og moderne skandinaviske) versjonen av spedbarn eller lite barn. En normanner som regnes som en tosk eller spiller narr, er en leican; i Yorkshire kan man si at en slik person «…laikin’ the fool» (leker narr). Men vær forsiktig med å bruke det normanniske ordet for en ung jente, for deres hore eller horette kan lett bli misforstått i Yorkshire!

Det er mye mer som kunne vært skrevet om de språklige likhetene mellom Normandie og Yorkshire, særlig når det gjelder stedsnavn (som bare er lett berørt i denne artikkelen) og til og med familienavn. Plassen tillater ikke noen dypere behandling av disse emnene, men kanskje kan disse temaene antyde innholdet i framtidige artikler.

Litteraturliste:

Boimare, J. og Boëmare, J-M. Heimdal, nr. 39.
Kellett, A. The Yorkshire Dictionary of Dialect, Tradition and Folklore.
Lepelley, R. Dictionaire Étymologique des Noms de Communes de Normandie.
Renaud, J. Les Vikings et la Normandie.
Roesdahl, E. The Vikings.

Denne artikkelen ble publisert i tidsskriftet «The Transactions of the Yorkshire Dialect Society» (1998).

Tilsvarende familienavn av skandinavisk opprinnelse i Normandie og Yorkshire

Landsby i Normandie
Foto: Des Blenkinsopp · CC BY-SA 2.0 · Wikimedia Commons (kilde)

Vikingene satte sitt preg på dialekten i Normandie og dialektene i Yorkshire, slik at vi i dag kan finne noen slektsord og nære slektsord i begge disse språkvariantene.
På samme måte finnes det samsvar mellom familienavn i begge områdene, avledet i hvert tilfelle fra de samme skandinaviske kildene. Her er noen eksempler:

Skandinavisk rot Normannisk familienavn Yorkshire-familienavn
Ásketill, Áskell, Árnketill. Anquetil Antell, Antill, Axtell, Eskell (disse kan knyttes til Yorkshire-stedsnavnene Astley og Exelby)
Ásgautr Angot Angood.
bekkr (= bekk) Le Bec Beck
Ketill (forekommer også som element i sammensatte navn, dvs. Ketill_____ og _____ketill. Quetil Kell, Kettle(s) (disse kan knyttes til stedsnavnet Keld.
lund (= kratt; lund av trær) Lalonde Lund(s), Lound, Lounts, Lund(s), Lound, Lounts,
Thorstein Tostain, Toutain Thurston, Thurstan
Thorketil(l), Tóki Torquetil Thurkell, Thirkettle, Thirtle, Thirkil(l), Took(e), Tuck, Tuckey. (De manske navnene Caukill, Cawkill, Corkill, Coakill osv. stammer fra samme skandinaviske kilde).
Thorgaut Turgot Thorogood, Thoroughgood.
Thorgísl, Thorgils. Turgis Sturge, Sturges, Sturgess
Thorvald Thérou, Thouroude Thursfield

Dette er på ingen måte en fullstendig liste, men er trolig nok til å vise at navngivning av familier i både Normandie og Yorkshire i vikingtiden fulgte lignende mønstre og brukte de samme skandinaviske kildene. Det kan heller ikke påstås at navnene ovenfor bare finnes i henholdsvis Normandie og Yorkshire, for vikingenes innflytelse spredte seg utover disse regionene, og senere geografisk mobilitet har selvfølgelig også hatt en virkning. Poenget er bare at disse navnene er sterkt knyttet til disse regionene, og ved å velge disse to kan en effektiv sammenligning vises. Hvis dette stimulerer andre til å forske langs lignende linjer, har vi nådd vårt mål!

Videre lesning:

Rogers, K.H. (1991) Vikings and Surnames. ISBN 1 85072 086 X.
Rogers, K.H. (1995) More Vikings and Surnames. ISBN 0 9525967 0 9.
Prénoms normands et vikings forfatter: Georges Bernage utgiver: Heimdal – coll. Guide Heimdal

Sist oppdatert: 19. oktober 2026

This post is also available in: Engelsk Danish