Leifur Eiríksson

(ca. 970 -1020)

Den første europeer som kom til Amerika vokste opp på Grønland

"Se opp for det isfjellet!" Eiríkur med tilnavnet ‘den rødehårede’ ropte ut ordren til roerne. Han var utvist fra Island og var på jakt etter et nytt sted å slå seg ned med sin familie. Leifur, hans unge sønn, fulgte isfjellet med øynene mens de rodde skipet forsiktig forbi. Snart åpnet fjorden seg, og Leifur kunne se grønne lier og gressmarker så langt øyet rakk. Roerne la inn årene, og skipet gled langsomt inn mot bredden. Så satte de for første gang bena på grønlandsk jord.

I de første tre årene bodde familien helt alene, De så aldri andre mennesker, men de lærte seg å utnytte ressursene som dette nye landet gav.

Bli med til Grønland

Etter tre år seilte Eiríkur rauði tilbake til Island og fortalte om det nye landet han hadde funnet i vest. Landet hadde han bestemt seg for å kalle Grønland. Inspirert av Eirikurs beskrivelse pakket hundrevis av islendinger alt de eide, tok med seg familien og fulgte ham til sitt nye hjem.

Leifur blir kristen

Leifur vokste opp, ble en høyvokst mann og ble kjent for sin ærlighet og rettferdighet. I miljøet han vokste opp i, var dristige sjøreiser dagligdags og naturlig. En av hans første reiser gikk mot øst, mot Norge hvor hans slekt kom fra. Leifur kom til Nidaros og ble vel mottatt av kong Olav Tryggvason. Han og hans menn overvintret i Nidaros hvor de i løpet av året lærte kristendommen å kjenne. Før de reiste tilbake til Grønland neste vår,  ble Leifur og hans mannskap døpt i den kristne tro. Da han kom tilbake til Grønland, fortalte Leifur om den nye troen. Hans mor lyttet til ham og ble en kristen. Så hengiven ble hun i troen at hun bad sin mann Eirikur om å få bygge en kirke på Brattahlíð. Motstrebende lot han henne få lov, men selv besøkte han aldri kirken.

Nytt land i vest

Noen år før år 1000 hadde Bjarni Herjólfsson fortalt om et nytt land han hadde sett vest for Grønland. Leifur ville undersøke dette landet. Han kjøpte Bjarnis skip, samlet et mannskap på 35 og seilte etter hans anvisninger mot vest. De hadde god vind, og snart seilte de langs kysten av dette nye landet som Bjarni hadde fortalt om. De gikk i land to steder før de kom til et sted der de bestemte seg for å slå seg ned.

Vinland det gode

Her bygget de først noen boder og senere et langhus for vinterbruk. De oppdaget snart at vinteren på stedet var uten frost, og at det ikke var nødvendig å samle fór til husdyrene for at de skulle klare seg gjennom den kalde årstiden. I elvene og innsjøene var det mer laks enn de var vant til, og dessuten var det mange andre fiskeslag der. Jorden var næringsrik og kunne gi gode avlinger. Leifur var så fornøyd med dette grøderike landet at han besluttet å kalle det Vinland.

Leifur heppni (den heldige)

Da våren kom, seilte Leifur og hans menn tilbake til Grønland. Underveis kom de over et mannskap som hadde forlist, og som hadde kommet seg i land på et skjær. De tok med seg mannskapet og lasten til Grønland. Leifur fikk hele lasten i belønning og ble fra denne dag kalt ‘Leifur den heldige’. Et års tid senere døde Leifurs far, og han  overtok gården Brattahlíð.

Þorvaldur reiser til Vinland

To år etter lånte Þorvaldur, Leifurs bror, skipet hans og dro til Vinland. Han fulgte Leifurs anvisninger og kom frem til Leifursbodene. Her ble han og hans menn i to år mens de utforsket landet. En dag kom de over noen innfødte, og i en trefning med dem ble Þorvaldur dødelig såret. Han ble begravet på et sted de kalte Krossneset. Mannskapet ble i Leifursbodene over vinteren og reiste neste vår tilbake til Grønland med en god last tømmer og andre varer. Þorvaldur var den første europeer vi kjenner som døde og ble begravet i Amerika.

Snorri - den første euro-amerikaner

Þorfinnur karlsefni og hans kone Guðríður Þorbjarnardóttir seilte også til Vinland og bodde i Leifursbodene. Der hugget de tømmer og plukket vin-bær og samlet andre verdifulle produkter som f. eks. mange treslag som var av stor verdi for vikingene. Mens de var der, fødte Gudrid en sønn, og de gav ham navnet Snorri. Han var det første europeiske barn som ble født i ‘den nye verden’.

Sagaer og sagn forteller at vikingene fortsatte med Vinlands-ferder, bl. a. for å skaffe tømmer og andre råvarer de trengte. Kildene underbygger også dette.