Harald Hardråde i Miklagard
De fleste vikingene i Konstantinopel kom fra Sverige, men det fantes også
dansker og nordmenn blant dem. Den kanskje mest kjente av væringene
var Harald Sigurdsson (1015 - 1066), som senere ble konge av Norge med tilnavnet
Hardråde. Han var høvding for væringene, keiserens livgarde, i mange år. Han
ledet væringgarden i kamp, både i Nord-Afrika, Syria, Palestina og på
Sicilia. Alt det godset Harald fikk tak i, sendte han til oppbevaring nordover
til Holmgård i Russland, til sin kommende svigerfar kong Jaroslav den vise.
"Det var så mye gods at ingen mann fra nord hadde sett slikt i én manns
eie", sier Snorre.
Harald reiser hjem
Da Harald etter mange års tjeneste planla å dra hjem til Norge ønsket han
å få med seg Maria, som var keiserinnens niese, men keiserinnen sa nei.
Væringene sa det gikk rykter om at keiserinne Zoe selv ville ha Harald. Keiser
Konstantin lot Harald fengsle, men Harald fikk hjelp til å rømme. Han hentet
Maria med makt, fikk tak i et skip og fossrodde ut fra havnen. Da han nærmet
seg lenken som sperret sundet, kommanderte han alle som ikke rodde, bakover i
båten. Så rodde de andre for harde livet og kjørte båten opp på jernlenken.
Så snart de stod fast, bad Harald alle mann om å springe forut. Da vippet
båten fremover og gled av jernlenken. De kunne fortsette over Svartehavet mot
Russland. Men før han fortsatte derfra videre mot Norge, sendte han storsinnet
Maria med følge tilbake til Miklagard og giftet seg med Jaroslavs datter
Ellisif. De reiste til Norge i 1045.
|
