Ski

Å kunne gå på ski var en nødvendighet i mesteparten av Skandinavia i vikingetiden. Skulle en komme seg fra sted til sted når det var snø, var det nødvendig å bruke ski. Skiene ble også brukt når en drev jakt om vinteren. Var man en god bueskytter og skiløper, kunne man skaffe mat også om vinteren.

Skiutsyret besto av en lang og en kort ski og en lang stav. Den lange skien ble brukt som glideski, den korte til å skyve fra med. På undersiden av den korte skien ble det festet dyrepels for å gjøre det lettere å komme opp bakker.

En god skiløper skulle være dyktig både til å ta seg opp bakker og fjellsider som til å kjøre utfor. Når han satte utfor en bakke eller fjellside, var det nødvendig å kunne svinge utenom eller hoppe over hindringer på veien nedover. Slalom og hopp var derfor ferdigheter alle skiløpere måtte beherske. Den store manndomsprøven var allikevel langrenn. Beretninger og legender om skiturer fra dengang på opp til 500 km huskes i Skandinavia selv i dag.