Vikingene og Loven

Hadde vikingene lover?

Selvfølgelig hadde de det. Vi vet også en hel del om lovene. Det finnes også fortsatt spor etter vikingenes lovsystem utenfor Skandinavia. De fleste ord som angår rettsystemet i England er av fransk opprinnelse, men selve ordet lov (law) er en arv fra vikingene. Det engelske ordet for lokale lover og forordninger er "by- laws" eller en by-(sv:stad) lov. Lokalvalg kalles i England "by- elections". Det er heller ikke noe som tyder på at området "Danelaw" i England var mer lovløst enn områder som ble styrt av anglosakserne.

Hvordan var vikingenes rettssystem?

Et Ting var navnet vikingene brukte på sin lovgivende forsamling og domstol. Det var på tinget forbryterne ble dømt. Anklagene ble fremsatt av en gruppe mennesker (Norrønt: Kvidr), som fremla det de mente var fakta i saken.

En jury på 12 frie menn eller i viktigere saker 2 eller 3 ganger 12, avgjorde skyldspørsmålet. "Lovsigemannen" fremsa for juryen hva loven sa om forbrytelsen. Den anklagede ble enten frikjent eller dømt av juryen.

Ble den anklagede dømt skylig måtte han betale bot eller han kunne bli dømt fredløs. En fredløs måtte leve utenfor samfunnet. Det ble ikke ansett som drap om noen drepte ham, noe den fredløses uvenner ofte benyttet seg av.

Man tror at guden Ulls ring spilte en viktig rolle ved rettssaker.

Hvordan kunne vikingene med et slikt rettssystem reise på vikingetokter og plyndre klostre og byer?

Det fantes ingen lover mot krig, (finnes det i dag?). På samme måte som f.eks engelskmennene under Elisabeth I , hadde vikingene ingen lover mot sjørøveri eller plyndringstokter mot steder så lenge det var mot "fienden".

Hvordan løse tvister?

Holmgang var en vanlig måte å løse tvister på og det fantes detaljerte regler for en holmgang. Hvis duellen fant sted nær kysten valgte man en holme eller et skjær. Inne i landet fant man et avsidesliggende sted.
De vanligste våpen var sverd og skjold. Når det første blodet dryppet ned på marken var holmgangen over. Det å vinne en duell, ble ansett som bevis på at vinneren hadde rett. Dette fordi gudene alltid ga seieren til han som fortjente den. Etter at kristendommen ble innført ble holmgang forbudt.

Jernbyrd (Járnburðr)

Den kristne kirke introduserte vikingene for jernbyrden. Den mest vanlige metoden var å ta et stykke jern fra en gryte med kokende vann og gå 9 skritt med det i hendene.
Denne måten å avgjøre sannheten i en sak på, overlevde vikingetiden. Inga fra Varteig bar jernbyrd for sin sønn Håkon Håkonson (konge i Norge fra 1217 - 1263).

Å gå på glødende jern

Man kunne også gå 12 skritt over glødende plogjern for å bevise sannhetsgehalten i en påstand, eller sin uskyld. Føttene ble undersøkt etter 3 dager. Hvis sårene da var rene og uten infeksjon ble påstanden, eller uskylden ansett bevist.

Harald Gille, konge i Norge fra 1130 til 1136, "beviste" sin rett til tronen på denne måten.

Den kristne kirke introduserte vikingene for disse "gudsbevis". Det var også kirken som avskaffet dem i 1247.

OBS!

På bl.a. Fiji-øyene blir det fortsatt gjennomført sermonier hvor deltagere går over glødende stener. I dag er dette kun en del av den lokale folklore.

- 14. august 2004 -