Slaget ved Clontarf

Slaget ved Clontarf på langfredag i 1014 satte sluttstrek for vikingenes innflytelse i irsk politikk. Deres motstander var Brian Boru, konge av Munster. Han hadde regjert Irland i 12 år. Brian Boru hadde imidlertid mange fiender. Kongen av Leinster og vikingene som styrte Dublin, mislikte at han hadde så stor makt.
Brian Boru samlet hæren og dro mot Dublin for å undertvinge sine motstandere.

Vikingene i Dublin hadde sendt bud til sine venner andre steder og bedt om hjelp. Havnen i Dublin var full av skip.
De to hærene møttes ved Clontarf. Noen vikinger kjempet sammen med Brian. En del irlendere kjempet på vikingenes side.
Slaget varte hele dagen.

Sent på ettermiddagen begynte vikingenes hær å vakle. Mange begynte å flykte ned mot skipene og mange druknet i trengselen etter å komme ombord. Mange ble også drept før de nådde ned til skipene.

Da Brodir, en av vikingehøvdingene, flyktet fra slagmarken, så han Kong Brian i bønn inne i sitt telt og styrtet inn i teltet og drepte ham. Brians sønn, sønnesønn og mange andre irske ledere falt i slaget.

Etter dette var vikingenes innflytelse i Irland slutt, men mange av dem fortsatte å bo i Irland og arbeidet som handelsmenn og håndverkere.