Dialektene i  Yorkshire og Normandie har noe spesielt felles - vikingene!

Barrie M. Rhodes og Arnaud Le Fèvre

Hva tenker vi på når vi hører navnet Normandie?

Er det ferie i et landskap med frukthaver, hekker og tilfredse brune og hvite kuer? Er det cider, Calvados, sjømat og mye fet mat? Er det som fødested for en viss hertug Wilhelm, seierherre i slaget ved Hastings i 1066, og som hjemsted for Bayeux teppet? Eller, for de av oss som er gamle nok til å huske det, er det kanskje de alliertes invasjon 6. juni 1944, som innledet befrielsen av det naziokkuperte Europa vi tenker på? Svarene vil nok variere, men ville noen av oss umiddelbart tenke på Yorkshiredialekten ?

Normannerne - de snakker fransk ikke sant? ? Jo, i samme grad som de fleste i Storbritannia snakker noe som ligger opp mot standardengelsk. Men, akkurat som i England finnes det i Frankrike lokale dialekter, og normannerne har også sine egen variant av fransk. Det er ikke noe merkelig i det, men det som kan være en overraskelse er at dialekten i Normandie har mange ord og uttrykk felles med Yorkshiredialektene i Nord-England. Dette er imidlertid naturlig når man husker på at både Normandie og Yorkshire en gang ble styrt av vikinger og at mange vikinger bosatte seg i begge disse områdene. Ja, selve navnet Normandie kommer av "terra Normannorum" eller "Nordmannia", 'Nord-mennenes land '. I det 10. århundre fikk vikingehøvdingen Rollo (Gange-Rolv) landet rundt Seine munningen i len av kong Karl den enfoldige. Dette blir fortalt, selv om den egentlige bakgrunn er usikker.

Nye områder ble erobret og lagt til i år 924 og 933, og ytterligere vikingebosetninger fant sted da nye skandinaviske bander kom, på jakt etter land og bytte.

Utviklingen i Normandie fulgte det samme mønster som i Yorkshire tidligere. Vikingene fant ektefeller blant den lokale befolkning og både utseende og kultur fikk trekk fra begge folkegrupper. Dette gjaldt også språket som fikk mange norrøne innslag. Fellesnevneren for både Yorkshire og Normandie var selvfølgelig det norrøne språk og dette har etterlatt en arv av ord som er felles for både Normandie og Yorkshire, men som ikke finnes i standard fransk eller standard engelsk.

Charles Joret fant i 1883 et område i Normandie hvor den lokale dialekten hadde bevart tallrike ord og begreper av norrønt opphav. Han var i stand til å avgrense et område (isogloss) hvor norrønt språk hadde hatt innflytelse på utviklingen av den lokale dialekten som hadde fått mange trekk som adskilte den fra standardfransk. Dette språkområde (isogloss) er kjent som ligne Joret.

Det er nord for 'ligne Joret' at utbredelsen av norrøne ord og begreper i dialekten er størst. På samme måte som i Yorkshire omfattet denne innflytelsen ikke bare dialekten, men også stedsnavn og betegnelser for landskapstyper og fenomener. For eksempel, vårt lokale ord beck heter bec i Normandie og kommer av norrønt bekkr. Som i Yorkshire og andre deler av Danelagen, har denne termen blitt et element i mange normaniske stedsnavn, som 'Orbec' og Bricquebec  som faller helt naturlig inn sammen med Yorkshire stedsnavnene Holbeck, Keasbeck og Castlebeck.

Ordet dale som er ordet for dal i Yorkshire/Danelagen er nøyaktig det samme i Normandie, dale, fra norrønt dalr.

Det er ikke alltid lett med en gang å oppdage slektskapet mellom ord i Yorkshire og Normandie på grunn av den franske innflytelse på ortografi og uttale i Normannisk.. Man bør f.eks. være oppmerksom på den franske bruk av [é] hvor vi bruker [s] på engelsk. Når man er oppmerksom på dette blir normanniske dialektord som écalle og écore lett gjenkjennelige som scale (= skål, (seter)) og scar (= skar, kløft, begge vanlige landskapstermer så vel som elementer i stedsnavn i Yorkshire.

Hvis en person fra Yorkshire nylig har vært ute og gått en tur eller har vært og handlet ved å besøke et av handlesentraene har de sett tallrike skilt hvor endelsene på navnene slutter på -gate (Kirkgate, Micklegate, Briggate, Eastgate, osv.), så kan det hende at vedkommende har hatt en fellesopplevelse med en som har vært ute og handlet i Normandie (gate). Opplevelsen vil også være delt med handlende i Skandinavia og Island som vil ha handlet in en (gata, gade, gatta). Alle variantene kommer fra det norrøne ordet gata.

Ord forandrer ofte over tid betydning og vil kunne komme til å bety forskjellige ting på forskjellige steder. Dette er tilfelle med Yorkshireordet gawp (= to stare, open-mouthed). Dette ordet har felles opphav med det normanniske ordet gaupailler, som nå betyr "å spise på en glupsk og grådig måte". Begge går tilbake til det norrøne ordet gapa. Åpen munn forbindelsen, har holdt seg alle stedene.

Som i Yorkshiredialekten dreier de fleste norrøne-Normanniske ord seg om dyreliv og sjøen samt jordbruksting og aktiviteter. Blant slike or er coque eller coqueron, tilsvarende Yorkshire (hay)cock og også ord som crax (crake = crow=kråke), dic(k) (dyke=dike) og dogue eller doque (docken). En forandring i betydning (semantisk skifte) sees også i normanisk étigot (et fremspringende trestykke) som synes å ha sammenheng med Yorkshire ordet stee, begge har opprinnelse i det norrøne ordet stige.

Du kan ha et skogsområde med hagg stakes blinket for felling i Yorkshire. Så ansetter du kanskje en normannisk tømmerhogger til å hagui trærne. Hvis dette skogsområdet befinner seg på en haugh vil din normanniske tømmerhogger kanskje omtale det som en hougue. Apropos skog, en normannisk, londe, er lett å gjenkjenne som lund et navn vi ofte kan finne på kart over Yorkshire med den eksakt samme betydning (av og til som del av stedsnavn så vel som et landskapsbeskrivende ord).

Det normanniske ordet for 'flytende dyremøkk' , grou, er ikke særlig forskjellig fra den substansen som renner ned i en groop i et Yorkshire fjøs ! Uttalen av det Normaniske ordet for sølevann, vâtre, bør ha spesiell appell til de i Yorkshire som vokste opp med å uttale ordet 'water=vann' som watter. Kanskje kan også en militærhistoriker kan fortelle oss om the 'Havercake Lads' i Hertugen av Wellingtons regiment noen gang stod overfor normanisk- franske soldater, som kanskje laget sine egen versjon av havre kaker fra den havroun de hadde i en pouque (Yorkshire poke = bag, sekk)!

Beskrivende ord i Normannisk dialekt med et betydningsinnhold i overensstemmelse med Yorkshire ord. Dette gjelder f.eks., blake, som i Yorkshire blir brukt for å beskrive en som er gusten eller gulaktig i huden, ser ut til å ha den samme norrøne bakgrunn som (blek) som det normanniske bllêque (= overmoden). En kvinne kan i Normandie bli beskrevet som embarnie (= gravid) og dette har forbindelse Yorkshireordet barn, som har norrøn bakgrunn.

En nordmanner som blir ansett som enfoldig eller later som han er en tosk er en leican. I Yorkshire kan man si at en slik person er '…laikin' the fool'.

Men vær forsiktig med å bruke det normanniske ordet for ung pike, for deres hore eller horette kan bli misforstått i Yorkshire !

Det er mye mer som kan sies om sproglige likheter mellom Normandie og Yorkshire, spesielt med hensyn til stedsnavn (som bare såvidt blir berørt i denne artikkelen) og også velkjente familienavn. Plassen tillater ikke en grundigere behandling av emnet her, men kan eventuelt behandles i senere artikler.