Håvamål

Håvamål er det mest kjente og mest siterte av Eddadiktene. Mange av strofene fra diktet blir ofte brukt og sitert i forskjellige sammenhenger i dag - over 1000 år etter at diktet ble til. Det forteller oss at deler av diktet har et allmenngyldig innhold.

Håvamål er satt sammen av flere forskjellige kvad, som ble diktet i et spesielt versemål i perioden 700 - 900. Hvert av kvadene levde først på folkemunne, før de ble satt sammen til ett dikt med 164 strofer, og ble dermed det lengste av eddadiktene. Som mye annen norrøn litteratur ble det sannsynligvis først skrevet ned på 1200-tallet.

Håvamål betyr "Den høyes tale". Den høye er guden Odin, som var den mektigste og viseste av de norrøne gudene. I diktet gir han menneskene råd om hvordan de skal opptre og ferdes for at livet skal bli rikt og verdig.

Det er usikkert hvor Håvamål ble diktet. Det er teorier som peker på at det kan være diktet både i Norge, på Island og De britiske øyer.

Diktet kan deles inn i flere avsnitt etter innholdet. Den første delen på 77 strofer er den mest kjente. Det er en samling av leveregler som ofte klinger som ordtak. I de neste delene hører vi om kjærligheten mellom mann og kvinne, om svik, om dagligdagse råd, om religiøs mystikk og til slutt om trolldomssanger.

I likhet med store deler av den norrøne litteraturen kjenner vi heller ikke til forfatteren/forfatterne av Håvamål.