Livet i vikingtidens Jorvik (York)

Hvordan var det å leve i anglo-skandinaviske Jorvik (York)?

Byen og menneskene

Da normannerne invaderte England i 1066 hadde Jorvik over 10.000 innbyggere. Bare London var den gang større. Blant de mest betydningsfulle innbyggerne kunne man av og til finne konger, adelsmenn, erkebiskoper og biskoper. Det var munker (og kanskje nonner), prester, handelsmenn, kjøpmenn, myntslagere og alle slags håndverkere .

Vi vet ikke hvor raskt skandinavene og angelsakserne blandet seg og ikke lenger kunne skilles ut fra hverandre. Det vi vet er at vikingene og anglerne i Nord-England var nære slektninger. De var nok ganske like av utseende, deres gammelengelsk og norrøne språk var svært like, og kulturen var også for det meste den samme. De første årene etter at skandinavene hadde slått seg ned i Jorvik, ville det kanskje bare være noen forskjeller i bekledning, smykker, hårfasong, tale og manérer som skilte de to gruppene fra hverandre.

I et livlig handels- og religiøst sentrum som dette, kunne man også vente å finne (kanskje som besøkende) enkelte fra andre land og etniske grupper, kanskje spesielt handelsmenn og kjøpmenn. Konger, adelsmenn og rike familier ville ha slaver og disse ville være fanget eller kjøpt på forskjellige steder rundt om i vikingenes verden.

Handelsmenn ville hele tiden komme og reise enten over land eller vann. I byen (spesielt nede ved elven) var det nok livlig og interessant å være når handelsskip ankom etter å ha strevet seg mot strøm, vind og tidevann opp fra munningen av elven Humber og opp langs elven Ouse. Kjøpmenn ville være ivrige etter å få vite om varene de hadde sendt ut med skipet hadde blitt solgt med profitt og hvor mye penger, gull, sølv eller andre varer mannskapet hadde med til dem. Håndverkere kunne vente på nye forsyninger av råvarer fra utlandet. Barna i byen ville være ivrige etter å få vite fra mannskapet hvor de hadde vært og hva de hadde opplevd under turen.

Historiefortellere og diktere ville være på utkikk etter nye eventyr og historier som de kunne flette inn i sine fortellinger og dikt. Byens damer ville være på utkikk etter nye spennende tøyer og smykker fra fjerne land !

Handelsmenn med pakkhester lastet med varer kom over land, kanskje fra vestkysten, fra lenger nord i England, fra byene i Midt-England eller fra områdene ved grensen mot Skottland.

Vikingene ser ut til å ha blandet seg ganske raskt med den lokale befolkning hvis man skal dømme etter hva som skjedde på andre steder som Isle of Man og Irland . Der oppstod det raskt en Manx-Norrøn og Hiberno-Norrøn befolkning. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen va annerledes i Danelagen og da normannerne invaderte England er betegnelsen 'anglo-skandinavisk' nok den som er mest passende å bruke om befolkningen i Jorvik og området rundt.

Arkeologisk materiale fra graver i Jorvik gir oss enkelte holdepunkter når det gjelder de anglo-skandinaviske innbyggernes legemsbygning. Menn ser ut til å ha vært i gjennomsnitt 1.72 m høye og kvinnene 1.57 m. For begge kjønn var dette noen centimeter mindre enn gjennomsnittet i dag. Levealderen var på den annen side meget forskjellig fra i dag. Menneskene den gang kunne ikke forvente å leve så lenge som menneskene i dag..

Synsinntrykk, lyder - og til og med lukter av vikingtidens Jorvik (York) har blitt gjenskapt i Jorvik Viking Centre i Coppergate, York, og et besøk der gir en 'time travel' opplevelse som ord og bilder ikke kan klare å gi.