Eboracum - Eoforwic - Jorvik - York

Eboracum

Romerne kalte byen Eboracum. Det fortelles at dette kommer av det keltiske personnavnet Eburos. I nesten fire hundre år holdt romerne en stor garnison i Eboracum, for å kontrollere de keltiske stammer i Britannia (spesielt de rastløse Brigantene i vest) og garnisonen i byen fungerte også som reserve og forsterkninger for styrkene ved Hadrians mur i nord. Det var romerne som bygget den første bymuren i stein rundt Eboracum for å styrke forsvaret av byen.

Eoforwic

Da området ble invadert av Anglerne, som slo seg ned i området fra 400-tallet, sies det at de tolket 'ebor' som 'eofor', som på gammelengelsk betyr 'villsvin'. Til dette la de det gammelengelske ordet 'wic', som gav navnet Eoforwic. Eoforwic ble hovedstad for de angelske konger i Northumbria og, da anglosakserne etterhvert konverterte til kristendommen, ble byen også et sentrum for den nye religionen.

Jorvik - Senter for skandinavisk makt i England

Eoforwic ble erobret av skandinaviske vikinger i år 866. Den første del av bynavnet ble nå forenklet til 'jor', kanskje fordi gammelengelsk og skandinavisk (norrønt) språk smeltet sammen. Veteraner fra vikingenes 'Great Army' slo seg ned, ".... gikk over til å pløye og forsørge seg selv", og giftet seg inn i lokale familier. Det gammelengelske 'wic' ble til skandinaviske 'vik' og byens nye navn, Jorvik, oppstod. Vikingene forstod, som romere og anglere før dem, hvor viktig Jorviks beliggenhet var for kontroll over området og byen ble hovedstad i et vikingkongedømme i Danelagen. Kongedømme omfattet mer eller mindre det som skulle bli Yorkshire. Det var vikingene som delte 'Jorvikskyr' (Yorkshire) i tre administrative deler 'thridjungr'. Under skandinavisk styre utviklet Jorvik seg videre som et viktig sentrum for handel

Fra midten av 800-tallet til midten av 900-tallet, skiftet kontrollen over York mellom vikinger, hiberno-skandinaviske og engelske herskere.

- 14. august 2004 -