Stedsnavn i England

Det finnes fire hovedtyper av norrøne stedsnavn i England

1. Stedsnavn som ender på -by, som f.eks. Selby eller Whitby. Dette er som regel navn på steder hvor vikingene først slo seg ned. I Yorkshire er det i dag 210 stedsnavn som slutter med - by. Ordet 'by' blir også brukt i engelsk i forbindelse med 'by-law' som betyr en lokal lov eller vedtekter for en by eller landsby.
   
2. Stedsnavn som ender på -thorpe, som f.eks. Scunthorpe. - thorpe endelsene blir brukt om mindre bosetninger eller bosetninger som ligger på dårligere jord. Det er 155 stedsnavn med endelsen -thorpe i Yorkshire.
   
3. Stedsnavn som er en blanding av anglosaksiske og norrøne ord. De er kjent som 'Grimston hybrider', fordi -ton er et anglosaksisk ord som betyr by eller landsby og Grim er et vikingenavn. Man tror at i slike tilfeller overtok en viking en anglosaksisk eiendom og oppkalte den etter seg selv. (Kvinnenavn er svært sjelden brukt som stedsnavn). Det finnes ca. 50 stedsnavn av typen 'Grimstonhybrider' i Yorkshire.
   
4. Forandringer i uttalen. Det anglosaksiske stedsnavnet 'Shipton' var vanskelig for vikingene å uttale, så det ble til Skipton.
   

Det finnes flere forskjellige tolkninger av disse stedsnavnene. Noen historikere mener at antallet vikinger som slo seg ned i England var meget stort fordi det finnes så mange norrøne stedsnavn. Andre eksperter hevder at når vikingenes språk ble dominerende i et område, var det naturlig at norrøne stedsnavnene ble brukt. En annen faktor er at det var få tilfeller hvor vikingene slo seg ned på steder hvor det før ikke hadde vært bosetning. Mange vikinger slo seg ned på steder som alt var i bruk av anglosaksere.

Språk

Vikingenes språk har også hatt en betydning. En del norrøne ord er blitt tatt i bruk i engelsk. Ord som 'husband', 'knife' eller 'window' er eksempler på dette. Det finnes et stort antall ord i engelsk av norrøn opprinnelse som handler om landbruk, båter og skip, som f. eks. ordet 'keel' (kjøl) som viser betydningen av landbruk og skipsfart. Det tok imidlertid ikke lang tid før vikingene gikk over til å snakke engelsk og de sluttet også raskt å skrive med runetegn.