Stedsnavn i Danelagen
En av de mest påfallende forskjeller mellom Danelagen og resten av England
er de hundrevis av stedsnavn av skandinavisk
opprinnelse.
De fleste engelske stedsnavn inneholder to stavelser (noen har også tre
eller flere). I et tostavelses-navn kalles første del et 'prefiks' og den andre
delen et 'suffiks'. I Danelagen er prefikset ofte navnet på den personen som
anla gården. Eksperter i stedsnavnenes historie kan fortelle hvilke som har
vikingenavn, så når vi kommer over et navn, kan vi med sikkerhet avgjøre
hvilke gårder som ble bebodd av skandinaver.
Suffikset er vanligvis en beskrivelse av hva slags sted vi har med å gjøre.
Det forteller om det er en landsby, en ny 'datter'- bebyggelse, ryddet i et
skogsområde eller en enkeltstående gård osv.
Vi vet at enkelte suffikser er av skandinavisk opprinnelse. Selv om
stavemåten kan variere fra land til land, hadde de den samme betydning overalt
i vikingenes verden.
Det finnes mange navn i Danelagen som inneholder en stavelse med et
skandinavisk element og et engelsk. Dette kalles et 'hybrid' navn. Det engelske
bidrag til et hybrid-navn er som oftest suffiksene '-ham', '-ton' eller '-ley'. GRIMSTON
er et slikt hybrid navn. Den første delen er det samme vikinge-personnavnet
som vi finner i det helskandinaviske stedsnavnet GRIMSBY.
Skandinaviske suffikser
- -By
- Det vanligste skandinaviske suffiks vi finner i Danelagen er '-by'. Det er
mange '-by' navn i Yorkshire (spesielt i øst), rundt Mersey og
Lancashirekysten, og i de sentrale deler av Midlands Men, den kanskje aller
største konsentrasjon av '-by' navn finnes i Lincolnshire. Et av de aller
mest kjente navn må være det tidligere nevnte GRIMSBY, men det er
hundrevis av andre. Suffikset '-by' betød opprinnelig 'gård' eller
'bosted'. Mange av disse stedene vokste imidlertid til landsbyer og også
byer (städer), men beholdt sine '-by' suffikser.
- - Thorpe
- Et annet vanlig suffiks i Danelagen er '-thorpe'. Det kan også forekomme
i varianter som '-thorp', 'throp' eller '-trop'. Dette betød opprinnelig et
mindre bosted ofte med tilknytning til en hovedgård, men ofte utviklet
disse stedene seg også til små landsbyer. Det er interessant å merke seg
at de fleste '-thorpe' steder i Danelagen fremdeles er små steder.
- -Toft
- Det skandinaviske '-toft' eller '-tofts' finnes også i Danelagen.
Opprinnelig var betydningen antagelig en frittliggende gård. Selv om ett
sted (Lowestoft) har vokst til en by (stad) er dette stedsnavn-elementet i
Danelagen som oftest forbundet med små steder.
- -Holme
- I Skandinavia betyr dette ordet 'en liten øy'. Betydningen i Danelagen er
ikke svært forskjellig. Det brukes om åkerland som er fremskaffet ved å
tørrlegge våtmarker. Betydningen blir derfor nær den opprinnelige, fordi
slike steder vil opprinnelig ha fungert som holmer i våtmarkene.
- -Kirk, Kirk- og Kir-
- Det engelske ordet 'church' ble til det skandinaviske ordet 'Kirk' i
Danelagen. Det forekommer her både som et prefiks og suffiks i stedsnavn. I
tidens løp har den andre 'k' en forsvunnet i enkelte stedsnavn.
- -Thwaite
- Suffikset '-thwait' eller '-thwaite' forekommer i Danelagen for det meste
i de områdene der man antar at det var flere 'nordmenn' enn 'dansker' som
slo seg ned. Begrepet ble brukt om gårder som var fradelt en hovedgård.
- -Wick
- Suffikset '-wick' eller '-wich' forekommer i mange engelske stedsnavn, men
her gjelder det å være forsiktig med fortolkningen. Enkelte '-wick'-navn
stammer utvilsomt fra det skandinaviske ordet 'vik', spesielt hvis de
forekommer langs kysten av Danelagen. Andre '-wick' navn har sin opprinnelse
i det angel-saksiske betydningen av ordet som er 'havn' eller 'handelssted'.
- -Borough
- Da England ble delt som en følge av fredsavtalen
i Wedmore, befestet kong Alfred den Store enkelte byer for å ha
forsvarsverker klare dersom vikingene skulle angripe Wessex på nytt. De
fleste av disse byene har navn som inneholder suffiksene '-borough',
'-burgh', '-brough' eller '-bury'. Med en slik bakgrunn er det ikke ikke
underlig at mange av disse byene har vokst til større steder og storbyer i
dag. Skandinavene befestet også på sin side
enkelte byer. De fikk også navn som inneholdt det samme suffikset. Her
gjelder det igjen å vise stor varsomhet fordi angel-sakserne også lenge
hadde brukt dette suffikset på befestede steder de fant etter romerne og
tidligere innbyggere, da de slo seg ned i England noen hundre år tidligere.
- -Ness
- Det er ikke underlig at vikingene som de dyktige sjøfarere de var, var
spesielt opptatt av å navngi lett gjenkjennelige
steder langs kysten. Det hjalp dem til å finne
frem til samme sted også neste gang de seilte langs samme kysten og
beskrive seilingsruter for andre. Det var også praktisk å ha navn på
steder hvor det var spesielt farlig å seile. Det kunne hjelpe andre
sjøfarende. Utstikkende nes var viktige i denne sammenheng. Langs kysten av
Danelagen finnes derfor mange stedsnavn som inneholder suffikset '-ness'.
Historiebøkene i skolen etterlater ofte det inntrykk at alle steder i
Danelagen som har skandinaviske stedsnavn var befolket av skandinaver. Man mener
nå at de norrøne navneskikkene raskt overtatt også av resten av befolkningen
i Danelagen. En landsby som f. eks. ble overtatt av en vikingehøvding, men
hadde en hovedsakelig engelsk befolkning, kunne etter kort tid få et nytt og
skandinavisk navn eller et anglo-skandinavisk navn. Denne omdøpningen
ble ofte foretatt av mennesker som bodde andre steder enn i den landsbyen som
ble omdøpt. Det ble gjort for å kunne beskrive hvilken landsby det var snakk
om.
Vi kan ikke si med sikkerhet at alle de som ga navn til eller omdøpte
landsbyer var skandinaver. Det eneste vi kan si sikkert er at de brukte
skandinaviske ord i sitt språk. Vi vet også at den norrøne innflytelse på
navneskikker i Danelagen fortsatte i lang tid etter at vikingetiden var slutt.
Mange '-by', 'thorpe' og andre navn ble skapt flere årtier (og århundrer)
etter at skandinavene hadde blitt integrert i den alminnelige
befolkning.
|