Skandinavene tar over eiendommer i Danelagen

Det angel-saksiske samfunn var basert på landsbyen, hvor hver familie hadde sine egne jordstykker. Hvor mye jord den enkelte hadde var avhengig av familiens status i lokalsamfunnet. Der hvor jorda passet til det, delte man den inn i 'striper' (åkre), og en familie kunne ha flere separate 'striper', spredt utover to eller tre store åpne marker.

Thegn - Jarl - Konge

Landområdene til en eller flere småbyer var underlagt en arvelig thegn. Han måtte til gjengjeld yte sin jarl militære tjenester. Jarlen hadde fått sitt landområde tildelt av kongen. Han måtte til gjengjeld håndheve lov og orden, innkreve skatter og skaffe menn til kongens hær (fyrd) når dette trengtes. En jarl kunne ofte bestyre flere landsbyer og deres landområder på kongens vegne, og dette var begynnelsen til det som senere skulle bli det føydale samfunn basert på godset eller «manor».

Da Danelagen ble etablert, ble godsene ofte splittet opp og landsbyene og landområdene delt mellom vikingene. Noen ganger var jarlen som tidligere styrte området drept i kamp, eller kanskje flyktet. Noen ble også jaget av vikingene. Vikingene innførte også en ny handelsskikk: kjøp av landområder med penger som betalingsmiddel. Dette fordi mange av dem var blitt rike gjennom plyndring og ved at de hadde fått sin del av Danegeldend.

Mange landsbyer ble gitt nye skandinaviske navn eller hybride (engelsk-skandinaviske) navn. Ny jord ble også lagt til og nye landsbyer etablert med skandinaviske navn.

Noen av vikinge-nybyggere tok i bruk den engelske metoden med dyrking i friland der hvor jorden passet til det. I de mindre fruktbare høylandene, begynte de med kyr og sauehold.