Befolkning, kultur og arven etter vikingene

Det er umulig å vite hvor mange skandinaver som slo seg ned i Danelagen. Det kan ha vært flerfoldige tusener. Det kan også ha vært bare noen få tusen

Det vi vet sikkert er at mange skandinaver slo seg ned her. Hvis man skal dømme etter innflytelsen de har hatt på stedsnavn og naturnavn, må de ha hatt en enorm påvirkning på språket i Danelagen.

Vikingene snakket norrønt språk. Angel-sakserne snakket gammelengelsk, og begge språk var av germansk opprinnelse. Noen hundre år før vikingtiden hadde de to språkene vært nesten identiske, kanskje bare dialekter av det samme språket. I vikingetiden hadde norrønt språk og angelsaksisk utviklet seg til to forskjellige språk, men de hadde fortsatt svært mye felles.

I Danelagen hvor vikingene slo seg ned side ved side med lokalbefolkningen, måtte det raskt ha utviklet seg et språk som alle kunne forstå. Dette må ha vært en nødvendighet for at de skulle kunne kommunisere om arbeide, familiesaker, handel og saker som angikk lokalsamfunnet. Hvis for eksempel en norrøn-talende og en gammelengelsk-talende skulle diskutere en hestehandel med hverandre, ville de nok begge i utgangspunktet forstå at det var salg og kjøp av en hest det dreide seg om. Språkene var like nok til det.

Men, fordi norrønt og gammelengelsk hadde forskjellige bøyningsformer og grammatikk, kunne det fort bli misforståelser om det gjalt salg av en hest eller flere hester! Mange hverdagsepisoder av denne typen gjorde det nødvendig for begge språk å tilpasse seg hverandre og forenkle grammatikken for å unngå misforståelser.

Vikingene påvirket språket i hele England. I dag finner vi i engelsk lånord som 'knife', 'take', 'window', 'egg', 'ill' og 'die'. Det finnes antagelig ca 600 låneord av denne typen i moderne standard-engelsk.

I Danelagen var vikingenes påvirkning på språket betydelig større enn i resten av England. Den gikk lenger enn til låneord. Den utviklet seg til dannelsen av nye anglo-norrøne dialekter, som på mange måter var mer skandinaviske enn engelske.

De tradisjonelle dialektene i bl.a. Yorkshire, Lancashire, Lake District og Lincolnshire ble skapt av denne prosessen. I Yorkshire inndelte vikingehøvdingene området inn i tre separate enheter for å lette administrasjonen. Det norrøne ordet for en `tredjedel' av noe (thridjung) ble til `riding'. Dette gjorde at Yorkshire ble inndelt i `East Riding', `North Riding' og West Riding. De administrative enhetene `Ridings' eksisterte helt fra vikingetiden til 1974 da de ble avskaffet av «UK Boundary Commission». Fra 1974 har mennesker i Yorkshire som er seg bevisst sin egen fortid, presset på for å gjenopprette vikingenes gamle `Ridings'. På lokalplanet kalte vikingenes sin administrative enhet `vapnatak'. Det omtales i dag som `wapentake' På de jevnlige møtene der (et lokalt ting), tror vi at alle frie menn stemte med å løfte sitt våpen og bli talt. `Wapentake' eksisterer fortsatt i dag og er tillagt visse administrative funksjoner og de er fortsatt å finne på lokalkart

Det fant også sted en sammensmeltning av engelsk og skandinavisk stil innen kunst og håndverk. Dette er fortsatt synlig på stenkors og 'svine-rygg' formede gravstener fra denne tiden fordi også vikingene i Danelagen etterhvert gikk over til kristendommen. Det er rester etter mer enn 500 slike gravstener og kors bare i Yorkshire. Noen er dekorert med rent kristne motiver. Andre viser scener fra norrøn mytologi. Andre igjen ser ut til å inneholde trekk fra både norrøn og kristen kultur.