Verden slik vikingene kjente den

Verden er flat!

Dette var et faktum som alle vanlige i Europa var enig om på vikingenes tid – vikingene inkludert. Mens de fleste mennesker i Europa sjelden beveget seg mer enn noen få kilometer fra den landsbyen de var født i under hele sin levetid, reiste vikingene over store deler av den “gamle” verden og oppdaget også nye. Vi kan lytte til deres beskrivelse av verden som de kjente den, i sagaene. Her er en beskrivelse av deres verden ført i pennen av Snorri Sturlason:

Kringla Heimsins – den runde jordskiven-, som menneskene bor på, er mye innskåret av havet, store bukter går fra uthavet inn i landet. Vi vet at det går et hav fra Norvasund (Gibraltar) helt ut til Jorsalaland; fra dette havet går det en lang havbukt mot nordøst, den heter Svartehavet. Det skiller mellom de tre verdensdelene, østenfor heter det Asia, og landene vestenfor Europa.

I Svitjod er det mange storbygder, der er det også mange slags folk og mange tungemål, der er riser og der er dverger, der er blåmenn og der er mange slags underlige folkeslag; det er også dyr og drager der, styggelig store. Fra fjellene som ligger i nord utenfor all bygd, faller en elv omkring Svitjod; den heter med riktig navn TANAIS (Don), den falle i sjøen inne i Svartehavet. Landet øst for Tanais i Asia ble kalt Åsaland eller Åsaheim, og hovedborgen i landet kalte de Åsgård. En som het Odin, var høvding i borgen, der var det et stort blotsted.

Fra Heimskringla, Ynglingesaga

Religion

Vikingenes dagligliv var ikke bare preget av den fysiske verden rundt dem, men også deres religion. De “visste” at gudene bodde i Åsgård. De “visste” at gudene kunne hjelpe dem mot de onde krefter i verden, men at de da måtte behandle gudene godt. Å blote et dyr til gudene satte disse i god stemning og bloting var derfor en viktig del av vikingenes religiøse liv. Kristendommen forandret dette, men mange av de gamle skikkene fortsatte å eksistere i mange hundre år.

Loven

Loven hadde for vikingene eksistert siden verdens skapelse. Loven representerte balansen mellom det gode og det onde og dnne balansen var det viktig å opprettholde. En ubalanse kunne resultere i en katastrofe. En forbrytelse skapte en slik ubalanse. Balansen ble gjenopprettet ved at forbryteren måtte betale for det han hadde gjort. Forandringer i samfunnet kunne også skape ubalanse. Da måtte loven forandres, men bare for at balansen skulle gjenopprettes. Loven var der som før, evig og uforanderlig.

This post is also available in: Engelsk

Legg igjen en kommentar