Runer

Runa betyr “hemmelig kunnskap og visdom”. Odin ble ansett for selv å være “runenes far”. De flesta vikinger var analfabeter og derfor hadde de som kunne tyde runor høy anseelse.

Hvor kom runene fra?

Runealfabetet er kjent fra det første århundret etter vår tidsregning fra de germanske stammene rundt nordsjøen og østersjøen. Den eldste versjonen av runealfabetet inneholdt 24 runer og ble benyttes for det meste i magisk sammenheng. Runene ble hogget inn i tre, stein, ben fra dyr og de ble regnet som hellige.

Vikingene og runene

[Runor]

 

 

Runemesterne brukte bare 16 runer i sin “futhark”, som har fått navnet etter de seks første runene i dere alfabet. Runene ble brukt for å gi styrke og utbytte, for eksempel på våpen for å få mer makt og styrke, på smykker for å gi lykke og hell og på gravstener for å gjøre det enklere for den døde å komme inn i Valhall.

Runeskriften blir vanligere

Kunnskapen om runene ble stadig mer utbredt og på slutten av vikingetiden har man på mange plasser funnet dagligdagse beskjeder skrevet ned på tre og bein.

En del var preget av savn og lengsel, som denne:

Ingebjørg elsket meg når jeg var i Stavanger

Eller som denne, kanskje sendt til en mann som hadde vært for lenge på et vertshus:

Gyda sier: Kom hjem!

På rekkverket i det sydlige galleri i Hagia Sophia i Istanbul kan du enn i dag lese noe av hva en viking risset med runer kanskje for 1000 år siden

“Halvdan var her”

Runene ble allment benyttet i Skandinavia helt til 1500-tallet. I Älvdalen i Sverige var runene i bruk helt til begynnelsen på 1900-tallet!

This post is also available in: Engelsk Swedish

Legg igjen en kommentar