Stedsnavn i Danelagen

En av de mest påfallende forskjeller mellom Danelagen og resten av England er de hundrevis av stedsnavn av skandinavisk opprinnelse.

Stedsnavnselementer

De fleste engelske stedsnavn inneholder to stavelser (noen har også tre eller flere). I et tostavelses-navn kalles første del et ‘prefiks’ og den andre delen et ‘suffiks’. I Danelagen er prefikset ofte navnet på den personen som anla gården. Eksperter i stedsnavnenes historie kan fortelle hvilke som har vikingenavn, så når vi kommer over et navn, kan vi med sikkerhet avgjøre hvilke gårder som ble bebodd av skandinaver.

Prefiks og Suffiks

Suffikset er vanligvis en beskrivelse av hva slags sted vi har med å gjøre. Det forteller om det er en landsby, en ny ‘datter’- bebyggelse, ryddet i et skogsområde eller en enkeltstående gård osv.

Vi vet at enkelte suffikser er av skandinavisk opprinnelse. Selv om stavemåten kan variere fra land til land, hadde de den samme betydning overalt i vikingenes verden.

Hybrider

Det finnes mange navn i Danelagen som inneholder en stavelse med et skandinavisk element og et engelsk. Dette kalles et ‘hybrid’ navn. Det engelske bidrag til et hybrid-navn er som oftest suffiksene ‘-ham’, ‘-ton’ eller ‘-ley’. GRIMSTON er et slikt hybrid navn. Den første delen er det samme vikinge-personnavnet som vi finner i det helskandinaviske stedsnavnet GRIMSBY.

Skandinaviske suffikser

-By
Det vanligste skandinaviske suffiks vi finner i Danelagen er ‘-by’. Det er mange ‘-by’ navn i Yorkshire (spesielt i øst), rundt Mersey og Lancashirekysten, og i de sentrale deler av Midlands Men, den kanskje aller største konsentrasjon av ‘-by’ navn finnes i Lincolnshire. Et av de aller mest kjente navn må være det tidligere nevnte GRIMSBY, men det er hundrevis av andre. Suffikset ‘-by’ betød opprinnelig ‘gård’ eller ‘bosted’. Mange av disse stedene vokste imidlertid til landsbyer og også byer (städer), men beholdt sine ‘-by’ suffikser.
– Thorpe
Et annet vanlig suffiks i Danelagen er ‘-thorpe’. Det kan også forekomme i varianter som ‘-thorp’, ‘throp’ eller ‘-trop’. Dette betød opprinnelig et mindre bosted ofte med tilknytning til en hovedgård, men ofte utviklet disse stedene seg også til små landsbyer. Det er interessant å merke seg at de fleste ‘-thorpe’ steder i Danelagen fremdeles er små steder.
-Toft
Det skandinaviske ‘-toft’ eller ‘-tofts’ finnes også i Danelagen. Opprinnelig var betydningen antagelig en frittliggende gård. Selv om ett sted (Lowestoft) har vokst til en by (stad) er dette stedsnavn-elementet i Danelagen som oftest forbundet med små steder.
-Holme
I Skandinavia betyr dette ordet ‘en liten øy’. Betydningen i Danelagen er ikke svært forskjellig. Det brukes om åkerland som er fremskaffet ved å tørrlegge våtmarker. Betydningen blir derfor nær den opprinnelige, fordi slike steder vil opprinnelig ha fungert som holmer i våtmarkene.
-Kirk, Kirk- og Kir-
Det engelske ordet ‘church’ ble til det skandinaviske ordet ‘Kirk’ i Danelagen. Det forekommer her både som et prefiks og suffiks i stedsnavn. I tidens løp har den andre ‘k’ en forsvunnet i enkelte stedsnavn.
-Thwaite
Suffikset ‘-thwait’ eller ‘-thwaite’ forekommer i Danelagen for det meste i de områdene der man antar at det var flere ‘nordmenn’ enn ‘dansker’ som slo seg ned. Begrepet ble brukt om gårder som var fradelt en hovedgård.
-Wick
Suffikset ‘-wick’ eller ‘-wich’ forekommer i mange engelske stedsnavn, men her gjelder det å være forsiktig med fortolkningen. Enkelte ‘-wick’-navn stammer utvilsomt fra det skandinaviske ordet ‘vik’, spesielt hvis de forekommer langs kysten av Danelagen. Andre ‘-wick’ navn har sin opprinnelse i det angel-saksiske betydningen av ordet som er ‘havn’ eller ‘handelssted’.
-Borough
Da England ble delt som en følge av fredsavtalen i Wedmore, befestet kong Alfred den Store enkelte byer for å ha forsvarsverker klare dersom vikingene skulle angripe Wessex på nytt. De fleste av disse byene har navn som inneholder suffiksene ‘-borough’, ‘-burgh’, ‘-brough’ eller ‘-bury’. Med en slik bakgrunn er det ikke ikke underlig at mange av disse byene har vokst til større steder og storbyer i dag. Skandinavene befestet også på sin side enkelte byer. De fikk også navn som inneholdt det samme suffikset. Her gjelder det igjen å vise stor varsomhet fordi angel-sakserne også lenge hadde brukt dette suffikset på befestede steder de fant etter romerne og tidligere innbyggere, da de slo seg ned i England noen hundre år tidligere.
-Ness
Det er ikke underlig at vikingene som de dyktige sjøfarere de var, var spesielt opptatt av å navngi lett gjenkjennelige steder langs kysten. Det hjalp dem til å finne frem til samme sted også neste gang de seilte langs samme kysten og beskrive seilingsruter for andre. Det var også praktisk å ha navn på steder hvor det var spesielt farlig å seile. Det kunne hjelpe andre sjøfarende. Utstikkende nes var viktige i denne sammenheng. Langs kysten av Danelagen finnes derfor mange stedsnavn som inneholder suffikset ‘-ness’.

Mennesker eller språk?

Historiebøkene i skolen etterlater ofte det inntrykk at alle steder i Danelagen som har skandinaviske stedsnavn var befolket av skandinaver. Man mener nå at de norrøne navneskikkene raskt overtatt også av resten av befolkningen i Danelagen. En landsby som f. eks. ble overtatt av en vikingehøvding, men hadde en hovedsakelig engelsk befolkning, kunne etter kort tid få et nytt og skandinavisk navn eller et anglo-skandinavisk navn. Denne omdøpningen ble ofte foretatt av mennesker som bodde andre steder enn i den landsbyen som ble omdøpt. Det ble gjort for å kunne beskrive hvilken landsby det var snakk om.

Vi kan ikke si med sikkerhet at alle de som ga navn til eller omdøpte landsbyer var skandinaver. Det eneste vi kan si sikkert er at de brukte skandinaviske ord i sitt språk. Vi vet også at den norrøne innflytelse på navneskikker i Danelagen fortsatte i lang tid etter at vikingetiden var slutt. Mange ‘-by’, ‘thorpe’ og andre navn ble skapt flere årtier (og århundrer) etter at skandinavene hadde blitt integrert i den alminnelige befolkning.

This post is also available in: Engelsk

Legg igjen en kommentar