Orkenøyene

Av Thomas Manson

Nord for Skottland, øst for Irland og vest for Norge, ligger Orkenøyene. Det sies at det er lett å forstå hvorfor Orkenøyene i flere århundrer spilte en sentral rolle i vikingenes verden. Man antar at vikingene kom til Orkenøyene sent på 800-tallet. Det er usikkert om vikingene kom som erobrere og fordrev de fattige, eller om vikingbøndene slo seg fredlig ned sammen med de innfødte – kan hende litt av begge? Uansett, det ser ut som de norrøne immigrantene raskt overtok styringen av samfunnet der.

En vet lite om de første vikingene på Orkenøyene. Sagaene forteller oss at (i det minste noen av) disse vikingene var “sjørøvere”, kan hende var de like mye på rømmen fra Norge, som på utenlandstokt. Orkenøyene og Shetland ble sannsynligvis brukt som base under tokt mot Skottland, England, Irland, og noen ganger; Norge.

Med tiden overtok jarlene styringen av Orkenøyene. Denne ordningen ble grunnlagt av kongelige autoriteter i Norge. Mot slutten av det 9. århundre, kom en tropp ledet av Kong Harald Hårfagre og Ragnvald Mørejarl til Orkenøyene. De hadde satt seg som mål å overvinne “viking-sjørøverne”, som hadde angrepet Norge fra baser på Orkenøyene og Shetland. Ragnvald Mørejarl mottok Orkenøyene og andre territorier som en gave fra Harald Hårfagre.  Ragnvald overlot makten over disse landene til sin bror, Sigurd.

Sigurd den Mektige styrte Orkenøyene som den første jarlen. Han døde i Skottland etter å ha overvunnet Melbrigda Tusk, Maormor av Ross. Orkenøyene var aldri en selvstendig stat på vikingtiden. Uansett, på slutten av det 10. århundre eller først på 11. tallet, ble jarledømmet dominerende i det nordlige Skottland, de nordlige øyene og Irland.

Dette skjedde mens Sigurd den Sterke (980 – 1014) og Thorfinn den Mektige (1014 – 1065) hadde makten. Det er allikevel viktig å ikke overdimensjonere rollen plyndringene spilte. Vikingene på Orkenøyene besto av store jordbruks-husholdninger med spredte bosetning.

Etter Jarl Thorfinns død, ble jarledømmet regjert av hans to sønner Paul og Erlend. Lik andre vikinger på Orkenøyene, sluttet de seg til de norrøne konger på tokt og på militære felttog. Faktisk kjempet de to brødrene i 1066 sammen med Kong Harald Hardråde i kampen om Stamford Bridge.

Vinteren 1150-1151 brøt vikinger på vei til Jerusalem, seg inn i Maeshowe. Dette er en stor gravhaug som inneholder et gravkammer, bygget omlag 2900 f.k. på Mainland, den største av Orkenøyene. “Jerusalem-farerne”, som sies å ha vært Ragnvald Mørejarl, Eindrid den Yngre og deres menn, etterlot seg rune-innskripsjoner på veggene i gravkammeret; den største samlingen runer utenfor Skandinavia. Hva skrev de? Den berømte forfatteren på Orkenøyene, George Mackay Brown, forteller i sin bok “Portrett av Orkenøyene” (1979), at noen av runene sier:

“Ingibiørg er den peneste av jentene”

“Jerusalem-farere brøt seg inn her”

“Hermund Hardøks hugget disse runene”

I løpet av det tidlige 1300-tallet, ble den berømte “Orkenøyinge Saga” skrevet ned på Island. På samme tid var den norrøne innflytelsen synkende, ettersom Orkenøyene kom under stadig økende kontroll fra Skottland.

Vikingene etterlot sine merker på den orkenøyske sivilisasjon spesielt gjennom litteratur (eng.), landbesittelse, stedsnavn (eng.), og, inntil det 17. århundre, det norrøne språk.

This post is also available in: Engelsk