Vikinger og idrett

Fysisk styrke, hurtighet, spenstighet og utholdenhet var viktige egenskaper for en viking. En vanlig konkurranseform var kampen mellom to menn, en mester og en utfordrer.

Her følger eksempler på noen av de mest populære idrettene hos vikingene:

Bryting

Bryting var den mest utbredte idretten i vikingtiden. Den ble brukt i alle samfunnsklasser. Kvinner deltok også i brytekamper. Der vikinger kom sammen var alltid brytekamper en del av underholdningen. Tor var brytingens gud, og som i Hellas var brytingen innlemmet i lovene. I lovsamlingen “Grågås” er bestemmelser for bryting beskrevet. Det fantes tre varianter for bryting: fribryting, glimabryting og råbryting.

Fribryting og Glimabryting

Disse bryteformene var lek, og de var dypt forankret i folket. Guttene begynte brytetrening fra de var 7-8 år gamle, og mennene konkurrerte til de var langt oppe i årene. Det ble konkurrert i ulike klasser som bygde på styrke og ferdighet, og ofte arrangerte man lagkamper mellom forskjellige bygder.

Fribryting var lite forskjellig fra i dag. I glimabryting spilte ikke styrken så stor rolle som den tekniske ferdigheten og balansen. Bryterne felte hverandre ved å benytte lynraske bevegelser og knep, like mye med føttene som med hendene. Glimabryting benyttes i Skandinavia også i dag, og man tror den er beholdt nesten uforandret fra vikingtiden.

Råbryting

Slike brytekamper var rå og ville. De foregikk mellom unaturlig sterke menn som også kunne være i psykisk ubalanse. Styrken til disse mennene ga grunnlag for sagn hvor disse kjempene brøt mot overnaturlige vesener. Kampene ble avgjort på fall med nedpressing forfra eller med et bakoverkast. En annen måte å få motstanderen på rygg når ingenting annet hjalp, var å hogge begge beina av han.

Bueskyting

Bueskyting var naturligvis noe alle vikinger måtte kunne. Buen ble brukt både i kamp og til jakt. Konkurranser i skyting på blink var vanlige, og beretninger om mesterskudd er mange i sagaene. Noen finnes i flere versjoner:

Palnatoke sa engang etter noen krus mjød at å skyte et eple fra en kjepp ikke var mye til kunst. Kong Harald Blåtann hørte om uttalelsen og beordret Palnatoke til å skyte ned et eple hans sønn skulle ha på hodet. Han fikk bare ett forsøk. Palnatoke måtte følge kongens befaling, men da kongen etter det vellykkede skuddet spurte hvorfor han hadde tatt frem tre piler før han skjøt, svarte han: “De to andre skulle jeg ha brukt til å hevne meg på deg med, hvis jeg hadde skutt bom med det første”.

En tilsvarende historie fortelles om Hemming Aslakson og kong Harald Hardråde.

Historiene er fra 900 og 1000-tallet. Legenden om Wilhelm Tell stammer fra 1400-tallet!

Spydkasting

Å kunne kaste et spyd med stor styrke og treffsikkerhet var like så viktig for en viking som å være en god bueskytter. Trening i spydkasting begynte derfor også i ung alder. Det viktigste var å kunne treffe et mål. Å kaste spyd mot en blink var derfor en folkesport. En skulle også kunne kaste spyd med begge hender fordi en kunne jo bli såret i en arm, og da måtte en kunne bruke den andre. Vikingen måtte også kunne kaste spydet over de som var foran seg i egne rekker og treffe en motstander. Derfor var det viktig at en også kunne kaste langt.

Svømming

Brystsvømming var den formen vikingene brukte. Det var vanlig å lære seg å svømme som barn. For å trene opp bentakene svømte de ofte med en bør på ryggen under trening. Svømming var en populær konkurranseidrett, og de vanligste formene for konkurranser var:

Svømmekamp

Dette var en brytekamp på dypt vann. Hensikten var å holde motstanderens hode under vann til han gav opp. Disse svømmekampene kunne ofte vare i flere timer, og var den mest populære form for svømmekonkurranse.

Distansesvømming

Konkurrentene startet fra stranden og svømte ut mot det åpne havet. De snudde når de ikke turde svømme lenger ut. Den som snudde sist, var vinner. De lengste svømmeturene vi kjenner til fra sagaene, var på ca 30 km.

Hurtigsvømming

Da som nå var det viktig å komme først i mål. Kappsvømming frem til et mål var en vanlig konkurranseform.

Knattleikr (ballspill)

Dette ballspillet var svært polulært blant vikingene. Det ble spilt både av barn og voksne, og underlaget kunne være både is og gress. Fra Vest-Island fortelles det at på Lekskalvollane var det faste årlige turneringer som varte i 14 dager. Det var oppført leskur hvor man kunne bo under turneringene.

Ingen kjenner i dag reglene for spillet. men noen opplysninger finnes. Det er kjent:

    • at man delte seg i lag
    • at man fra lagene oftest spilte to mot to, men at også flere kunne engasjeres
    • at man brukte et en hard ball som ble slått med et balltre
    • at motstanderen som ikke hadde ballen, fanget og kastet ballen med hendene.
    • at hard kroppskontakt var tillatt i kampen om ballen hvor den sterkeste hadde størst sjanse til å lykkes
    • at spillet krevde så meget tid at det ble spilt fra morgen til kveld
    • at man hadde en kaptein på hvert lag
    • at man hadde utvisninger i utvisningsboks
    • at banen var markert av streker
    • at man kledde seg om til kampen
    • at det ble spilt både på is og gress

Ski

Å kunne gå på ski var en nødvendighet i mesteparten av Skandinavia i vikingetiden. Skulle en komme seg fra sted til sted når det var snø, var det nødvendig å bruke ski. Skiene ble også brukt når en drev jakt om vinteren. Var man en god bueskytter og skiløper, kunne man skaffe mat også om vinteren.

Skiutsyret besto av en lang og en kort ski og en lang stav. Den lange skien ble brukt som glideski, den korte til å skyve fra med. På undersiden av den korte skien ble det festet dyrepels for å gjøre det lettere å komme opp bakker.

En god skiløper skulle være dyktig både til å ta seg opp bakker og fjellsider som til å kjøre utfor. Når han satte utfor en bakke eller fjellside, var det nødvendig å kunne svinge utenom eller hoppe over hindringer på veien nedover. Slalom og hopp var derfor ferdigheter alle skiløpere måtte beherske. Den store manndomsprøven var allikevel langrenn. Beretninger og legender om skiturer fra dengang på opp til 500 km huskes i Skandinavia selv i dag.

This post is also available in: Engelsk

Legg igjen en kommentar