Musikktyper

Selv om vi kjenner lite til hvordan vikingenes musikk lød, kan vi si litt om hva slags typer musikk som ble brukt og hvilken funksjon og rolle dette hadde i vikingenes liv.

Musikk til hverdags …

Musikk til arbeidet

Når vikingene satt to ved hver åre og rodde oppover en elv for å komme frem til en handelsplass, tror du de satt helt stille ved siden av hverandre? Eller når de dro båtene tvers over tørt land nede ved Hedeby? Denne typen arbeide er kanskje ikke bare mye lettere, men helt umulig hvis man ikke synger eller på en eller annen måte holder takten. Tresking og maling av korn er andre eksempler på arbeide som går mye lettere med sang. Tiden gikk nok også fortere hvis man hadde noe å fordrive tiden med. Arbeidssanger vi kjenner fra nyere tid og fra andre kulturer har gjerne en forsanger, kanskje den med sterkest stemme, som synger en strofe og så synges strofen en gang til med alle sammen. (Dette brukes også i dag av enkelte militæravdelinger). En annen måte er at forsangeren synger et vers, og så synger alle refrenget. Dette er en måte å synge på vi kan finne mange eksempler på i bl.a. sjømannssanger og Negro Spirituals.

Lokk

Skal stemmen høres langt bruker men gjerne sang. Lokk er en musikkform som i mange steder i verden har overlevd til den dag i dag. Man lokket på dyrene som var på beite, og men kunne også på denne måten kommunisere med andre mennesker over store avstander. Selv om lokken ofte varierer fra person til peson, har lokkene vi kjenner i dag i bl.a. Norge visse kjennetegn. Den begynner med en lang tone som går ned på slutten. Deretter korte rop, gjerne en oppramsing av navnet på dyrene og til slutt en avsluttende vending. Lokken utføres i et høyt stemmeleie (for å høres langt), men har mange og store sprang ned og opp. Dette er en måte å synge på som vi finner på mange steder rundt om i verden og regnes for å være en av de eldste kjente musikkformer. [Kurt Sachs i “The Wellsprings of Music” kaller denne formen for “tumbling strains”, og viser til eksempler fra bl.a. urinnvånerne i Australia, Japan, Polynesia og Finland!]

Vuggesanger

En annen musikktype som regnes for å være veldig gammel er vuggevisene. Selv om vi ikke vet hvordan vikingenes vuiggesanger lød var de nok ikke så veldig forskjellige fra de som vi kjenner til i folkelig musikk den dag i dag. Grunnen til at vi kan si dette er at vuggesangens oppgave er å berolige og få små barn til å sove. Måten å gjøre det på går i arv fra generasjon til generasjon, for småbarn er akkurat som de alltid har vært. Rytmen i en vuggesang er gjerne monoton, stemmeleiet er lavt og melodien har et lite toneomfang, kanskje bare et par-tre toner. Mange av de tekstene vi kjenner fra bl.a. norsk folkemusikk i dag handler om ting i nærmiljøet: familiemedlemmer, husdyr og andre ting som (som oftest) moren oppfattet som trygt og godt for seg og barnet.

Barnesang

Barn over hele verden har sang og musikk som en del av sin hverdag. Når barna er små hører de musikk fra andre som f.eks. vuggesanger. Når de blir større tar de del i musikken selv. Musikk hører hjemme i barns verden i form av sanger, rim og regler som hører sammen med forkjellige typer leker og spill og som rene sangleker.

… og til fest

Vikingene hadde mange høytider gjennom året som ble markert med ritualer hvor sang og musikk hadde en fremtredende plass. F.eks. før man sådde korn om våren ba man om gode avlinger og sang sanger for å øke fruktbarheten. Når vikingene ble kristne ble nok tekstene endret, men sanger fortsatte å være en viktig del av vårritualene.

Gjennom livet går vi mennesker gjennom mange faser som blir markert på en eller annen måte. Fødsel, dåp, konfirmasjon, bryllup osv. er hendelser som må markeres og hvor vi regner med at sang og musikk hadde en viktig rolle.

Vi må regne med at sangen og musikken på de fleste festene rundt omkring hos “vanlige” mennesker ble utført av lokale krefter og gjerne med bidrag fra festdeltagerne selv. Dette vet vi imidlertid lite om, for de kildene vi har til denne type informasjon, nemlig Sagaene, omhandler som regel konger og andre stormenn. Der kan vi lese at omreisende underholdere som også ofte stod for dansemusikk ble sett ned på, mens skaldene som gjerne skrev dikt og sanger som hyllet stormennene og deres gjerninger ble høyt skattet. Det er ikke sikkert at dette syn var like gjeldende blant de brede lag av befolkningen.

This post is also available in: Engelsk

Legg igjen en kommentar