 |
| Carl den XII |
|---|
Skrevet av Sølvi Opsahl november 1999. Kilder: Carl den XII og Romeriksbøndene, Paa Vidotta av Ola Svindal, Bygdehistorie for Fet 1. bind.
Carl den XII og hans hær, bestående av 650 dragoner, 2600 infanterister og 300 bønder, reiste gjennom Fet i mars 1716 med hest og slede. (se kart)
|
| Carl den XII |
|---|
Den 12. mars reiste Carl den XII fra Høland til Svindal, uten at han møtte en eneste dragon. Sin første motmann møtte han da han kom til gården på Svindalstajet hvor han ville overnatte: Den gamle Svindalsbonden hyttet mot svenskene og ville jage dem hjem. "Er gubben toki" sa kongen og fortsatte sammen med sine menn og ri nedover mot gården. De satte hestene på låven og gikk deretter inn og forsynte seg av alle godene som var på gården.
Offiserene oppholdt seg i storstuen, mens dragonene var i kjøkkenet. Kongen gikk tidlig og la seg, men ikke i noen seng. Han ville ikke ha det bedre enn sine menn. Kongen var ingen "fin" mann, ikke særlig velstelt, var snørrete, og brukte ofte trøye-ermet til å tørke nesa med. Han var ingen kveldsfugl, gikk tidlig til sengs og leste i den store bibelen han hadde, før han la seg til å sove.
 |
| Kart over Carl XII´s ferd på Romerike i 1716 |
|---|
13. mars, klokken 4 på morgenen, reiste han fra gården og over Øyeren på isen. Kona på gården fikk som betaling for husværet, en liten sølv-nål.
Kongen og hans hær slo seg ned ved Stalsberg. Flere soldater skulle komme fra Sverige, ble det sagt, og rykter gikk om deres harde framferd.
På Sørigarden hadde det gått riktig ille, for soldatene hadde vært uforsiktig med ilden. Det blåste kraftig og ilden tok fatt i noe halm karolingerne hadde strødd rundt på tunet. Ilden spredte seg til uthusene. Slukningsforsøk hjalp lite, og igjen sto bare stuebygningen og smia på gården.
Det var stor fiendtlighet mot svensker. Tre svenske kvinner som hadde overnattet på By, skulle legge kursen til den svenske hæren i Rælingen. Dette fikk Inger og Ole Svindal høre, og ba sønnen, Even, gå bort til onkelen på Nordigarden, med beskjed om at onkelen måtte komme til dem, så de kunne forhøre kvinnene om de hadde brev til hæren og om det kom flere svensker etter.
En av de svenske kvinnene sto i stua til Inger Svindal, og den rasende svensken Lars Larssen, tok et gevær ned fra veggen. Han ville drepe henne. Inger skrek "For Jesu død skyld, gjør ikke det !". Hun tryglet og ba til ingen nytte, men Lars sto på sitt. I det han skulle føre kvinnen ut, kom husmannen på Nordigarden, Jens Gaukerud, inn sammen med Ola Svindal. Igjen skrek Inger "gjør i Jesu navn - skyt dem ikke i hjel!" Men kvinnen ble ført utenfor.
På tunet utenfor hadde det samlet seg en mengde mennesker rundt de tre kvinnene. To av dem satt i en svenskeslede. Ole Vestre Svindal undersøkte om det var et brev i en liten sekk de hadde med. Det han fant, var noen matsmuler og et rødt hodebånd. Båndet tok Even.
Stemningen var fiendtlig mot de tre kvinnene. Lars Larssen, som var svensk desertør og ivrig etter å vise sin lojalitet mot sitt nye ferdeland, foreslo å skyte kvinnene. Ole Svindal ville heller få dem til lensmannen, men det gikk som Lars ville. Han, Jens Gaukerud og en fra forsamlingen utenfor, Henrik Madsen, dro etter de tre kvinnene som satte kursen mot stranden.
Det hørtes skudd. Folk fra forsamlingen sprang ned mot stranden og fikk se Lars skyte en av kvinnene som sto i sleden. Det var den siste av dem. De to andre var allerede døde.
Denne saken kom for retten.
Dette beskriver litt om hvordan den fiendtlige gjennommarjsen til Carl den XII virket inn på bygdefolket.
En av reisekistene til Carl den XII skal i dag finnes på Folkemuséet.
Om erstatninger som ble reist mot Carl den XII