Elevoppgave Østersund Ungdomsskole, Jo Saglie 1979
Løken varde (284 m. o. h.) i Fet var i 1767 i måtelig stand. Vedreiset i varden ble senere anbefalt brukt til trigonometrisk punkt, men det trig. punktet som er der i dag har ikke sikt til Mork og Høland varder. Varden har antakelig stått på en liten kolle, ca 500 mester øst for trig. punktet.
Vitåsen (220 m. o. h.) på vestsiden av Glomma har nok også hatt varde. Den kan ha stått der for å kunne sees best mulig nede i bygda. Løken varde må ha vært langt øst på Løkenåsen for å kunne sees fra nabovardene, men den er til gjengjeld mindre synbar fra gårdene under åsen. En varde på Vitåsen kunne løse dette problemet.
Hvitås (210 m. o. h.) ligger i Gansdalen. Derfra kunne Gansdalen og flere gårder i Enebakk og Rælingen varsles, men på grunn av beliggenheten er det lite sannsynlig at det har vært varde der. Navnet kan forklares på andre måter enn med gammelnorsk viti.
Piggåsen (226 m. o. h.) på Roven er også blitt pekt ut som vardested. En signalvarde der villa ha dekket et område hvor Løken og andre varder ikke var synlige. Ellers har vi ikke noe å bygge en antagelse om vardested på.
Signalisering med ild stammer fra gammel tid, men i Kristian IV´s Norske Lov fra 1604 redegjøres det for funksjonen til vardene eller vetene. De teltformede vedreisene ble bygd på åser og fjell i krigstider. Hvis vardene ble tent, skulle bygdas våpenføre menn møtes på en bestemt plass.
Gjennom skrevne kilder vet vi mye om hvilke varder som fantes i 1650-1850. Ved siden av disse peker stedsnavn og tradisjon ut mange åser der det kunne stått varder i tidligere tider. I 1767 omtales 12 signalvarder på Romerike i en innberetning fra de forskjellige militære avdelingene, og vi er sikre på at disse vardene har eksistert. En av dem er Løken varde på Løkenåsen.
Vardene var et usikkert varslingssystem. De kunne ikke brukes når det var dårlig vær. Om dagen så man røyken best og faren for forveksling med bråtebrann var til stede. Om mulig ventet man med å tenne varden til det ble mørkt.
Vardene på Romerike ble tent da Karl 12. rykket over grensen i mars 1716, og da svenskene kom i april 1808.
Oppdatert 8. oktober 1998 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet