av Birger Kirkeby. Fra Romeriks Posten 20/11-86
I navn som Jølsen og særlig Jessheim har vi trolig minner fra den eldste perioden da Romerike var organisert som et høvdingdømme eller småkongerike. Dette var noen få hundreår etter vår tidsregnings begynnelse. Handfaste minner fra denne tiden gir bygdeborgene våre.
Bygdeborger fins mange steder rundt om på Romerike. I Nannestad, Feiring og Eidsvoll er det fine rester av slike lokale borger. Men den største konsentrasjonen finner vi i området nord for Nerdrum i Fet. Flere slike anlegg er påvist innen et relativt lite område i dette uveisomme skogsterrenget, som i øst avgrenses av Glomma og på de andre kantene av bygdene Fet, Skedsmo og Sørum.
Garden Borgen i Fet har fått sitt navn etter den største bygdeborgen i dette området. Opprinnelig var navnet på garden Borgvin, dvs. Borgenga. Navnet er altså ikke bestemt form entall av borg. Det viser både tonelag og gammel bygdeuttale, som er Børje. Også de eldste skriftformene gir klar beskjed om betydningen.
Dette gardsnavnet fins flere steder på Romerike, i Enebakk, Sørum, Ullensaker, Fenstad i Nes og vest i Sør-Odal, som fra gammelt av hørte til Romerike. Garden Borgen i Sør-Odal ligger rett nedenfor den store bygdeborgen på Vardåsen. Derimot er det ingen rester eller det minste spor etter bygdeborger ved for eksempel Borgen i Enebakk eller Ullensaker. Lendet i nærheten av disse gardene egner seg heller ikke for bygdeborger av den karakteristiske typen, dvs. anlegg på åskammer som er utilgjengelige fra en eller flere sider.
Da det utvilsomt var garder og folk også omkring Borgengarder uten påviselig borganlegg alt i folkevandringstiden, kan det ha vært anlegg av en annen type her. Helst har det vært forsvarsborger bygd av jordvoller forsterket med palisader på de mest egnede stedene ved disse borg-vinene.
Også andre navn enn Borgen viser oss vei til de gamle bygdeborgene. Garden nærmest borgen nord i Nannestad heter Borhaug, dvs. borghaugen. Ved garden er det en stor gravhaug. Garden nærmest bygdeborgen i Eidsvoll heter Borstad, dvs. borggarden.
Disse to navnene, Borhaug og Borstad, finner vi også andre steder på det gamle Romerike. I Nes, nær delet mot Sør-Odal, ligger Borhaug, og øst i Sør-Odal finner vi Børstad. På disse stedene har det trolig vært bygdeborger av den typen som antatt ved Borgen i Ullensaker og Enebakk.
Bygdeborgene skriver seg fra den urolige folkevandringstiden, altså perioden ca. 400-600 e.Kr. Nyere undersøkelser viser at de vesentlig er fra den eldste delen av perioden og dels fra tidsrommet før, dvs. fra 3-400 -tallet.
Disse borgene ble brukt som tilfluktssted for befolkningen. Det kan vi bl.a. se av det store området de ofte dekker. De største borgene kan være på flere mål. De har kunnet huse mange mennesker og sikkert også en hel del husdyr. Inne i borgområdet kan en flere steder finne rester etter borgbrønnen.
Ved mange bygdeborger på Romerike er det ikke gardsnavn som kan lede oss til dem. I Enebakk er det fire slike borger, to i Ytterbygda og to i Kirkebygden. Ved et par av dem kan det ha vært garder med slike opplysende navn. Garden nærmest borgen på Slottsåsen ved Våg i Ytre Enebakk heter Øgarden, et navn den har fått fordi den lå øde etter svartedauden. Vi vet ikke hva denne garden opprinnelig het.
Bygdeborgene på Romerike er av stor historisk og kulturell verdi. De fortjener en større oppmerksomhet enn de har hatt til nå. En artikkelserie kunne være en introduksjon. Disse borgene bør bl.a. bli mål for utflukter, oppmåling og nærmere granskning. Det er en oppgave som historielagene på Romerike passende kunne ta seg av i samarbeid med Universitetets oldsakssamling. Videre bør bygdeborgene gi stoff til undervisning i ungdomsskolen.
Romerike er mer rikt på fortidsminner enn de fleste vet om. Det er en nærliggende oppgave å gjøre dette kjent for folk flest. Det er forstemmende å vite at f.eks mennesker som har gått alle sine skoleår i nabobygda til det gamle Jessom med Raknehaugen, ikke engang har hørt om denne Nordens største gravhaug. Hadde den ligget i Sverige, hadde den vært kjent i hver krok av landet. Til kongehaugene i Uppsala kommer det flere tusen turister hvert år. Hvor mange kommer til Raknehaugen?
I Sverige finner vi fagmessig markering med gode opplysninger overalt, bl.a. ved gravhauger, gravrøyser og fornborger, som bygdeborgene kalles der. Ikke en eneste bygdeborg på Romerike er markert på denne måten. Når skal det bli gjort?
Oppdatert 8. oktober 1998 Lokalhistorisk Ressurssenter Fet