Bygdeborger i Fet 

Elevoppgave Østersund Ungdomsskole , Jo Saglie 1979

Bygdeborgen på Rudskulen 

Rudskulen ligger ca. 2 km nord for husene på Borgen, like innenfor Skauen og Ødegården. Toppen er ikke så veldig høy, men er kronglete å bestige fra Sør.

På toppen av Rudskulen finnes det rester etter ei bygdeborg eller en festning fra folkevandringstida ( 400 - 600 e. Kr.). Det går en sperrmur fra nordøst i en bue nord og nordvest. Muren er bygd av kampestein. Vi målte muren til ca. 75 m. I nordvest er det et ca. 60 m langt søkk fra 2 til 5 m bredt som skjærer gjennom muren. Vi regner med at inngangsporten til festningen har vært her, fordi det er lettest å komme til toppen denne veien. I enden av dette søkket, på borgens vestside, ligger trolig en brønn. Det var svært nødvendig at det fantes vann i ei bygdeborg. Brønnens dybde er ca. 1 m. Lengden er ca. 9 m og bredden ca. 7 m. Brønnen har nok vært mye dypere, men den har grodd igjen. 

I sør er det også rester etter flere korte murer, der det kunne være mulig for fienden å ta seg opp. 

Det hendte også at det ble satt opp ei hytte på bygdeborgene. Vi kunne ikke finne rester etter hytte på Rudskulen. 

Slike forsvarsverk som Rudskulen finnes flere av på Romerike. Bygdeborgene hadde utsikt til hverandre. Fra Rudskulen er det utsikt til bygdeborgene på Skansen i Skedsmo og på Farshatten i Sørum. Man antar at Rudskulen var et ledd i et forsvarssystem som bygdefolket på Romerike bygde opp.

Borgkollen

Borgkollen ligger ved Auten i Gansdalen. 

Generelt om bygdeborger 

Bygdeborger var forsvarsanlegg som ble bygd på topper, fjellknauser eller nes. Stedene måtte være vanskelig å angripe. De lå ofte ved hovedferdselsveier som førte inn til bygdene. 

Der det var lett for fienden å angripe borga, ble det bygd høye murer av kampestein eller voller av jord og sand. På særlig utsatte steder ble det bygd flere forsvarsmurer utenfor hverandre. Byggingen av disse forsvarsanleggene må ha krevd stor arbeidsinnsats 

Vi går ut fra at det ble holdt vakt på bygdeborgene i de verste ufredstidene. Vaktene hadde utsikt over hovedferdselsveiene inn til bygda. Dessuten hadde de utsikt til andre borger som lå i nærheten. Når fienden kom, tente vaktene bål. Røyken ble sett fra gårdene, og folk tok med seg det nødvendigste og rømte opp i borga. 

Fjelltoppen som ble valgt ut til bygdeborg, måtte tilfredsstille visse krav:

1. Den måtte ligge nær bebyggelsen slik at befolkningen lett og hurtig kunne berge seg opp dit når de fikk beskjed om at fienden kom.
2. Tilkomstveien til borga måtte ikke være for vanskelig, for husdyr skulle vanligvis også være med. Dessuten skulle en ha med seg våpen, mat, skinn, kokekar, redskaper etc. Derfor måtte det ikke ligge for mange hindringer i veien når en skulle bære dette med seg.
3. Festningen ble helst lagt på utsiktspunkt slik at en kunne følge med i det som skjedde i bygda.
4. Det var viktig at det fantes vann i borga. En kunne aldri vite hvor lenge en kunne bli der, og både folk og dyr trengte vann. 

En regner med at mange av borgene er bygd som tilfluktssted for en gård eller en gruppe gårder. 

Svært få av bygdeborgene er undersøkt arkeologisk, og bare et fåtall kan dateres med sikkerhet. En regner med at en del av borgene må være fra romertid ( 0 - 400 e. Kr.) og folkevandringstid (400 - 570). 

Folkevandringstiden var en urolig tid med krig og folk på flytting over hele Europa. Bygdeborgene ble bygd til vern både mot fiender utenfra og mot egne landsmenn. Flokker kunne være på leting etter bedre steder å bo, og så kunne det bli ufred.

Oppdatert 8. oktober 1998  Lokalhistorisk Ressurssenter Fet