Tingbok 9
Side 21 a

18. august 1677. Besiktigelse og taksering av den ny-oppvoksende øy Rosholmens sand, som noen kaller Gjørholmssand, liggende mellom Gjørholmen og Rosholmen, - etter forlangende av fogd Schumacher, som mener at denne øyedel bør tilhøre kongen.

Lensmann Peder Kristoffersen Jølsen tilstede.

Lagrett: Gulbrand Hovi, Hans Hval, Ole Nerdrum, Gunner Balnes, Hans Løken og Halvor Søndre Løken.

Det ble for første gang høyet på øya det forledne år (1676), da Harald Bjanes efter egen bekjennelse høyet der og fikk ett lass storr. Nå finnes denne å være høyet av noen dalværinger. Det er stakket en storrstakk, og ennå er noe uslått. Øya ligger ganske lågt, og elva har begynt å grave på nordsiden og tar mye derfra. Det synes som den ikke kan komme til gavn hvert år, men bare i de år som elva er liten i høstetiden.

Retten fant at den nye øya ikke kunde takseres for høgere landskyld enn 6 bismerker smør, og at øya bør tilhøre kongen.

Hr. Mogens Teiste og Kristen Bleike forlangte på egne og på Hofs og Jars besitteres vegner at retten skulde besikte og avsi skjønn om hvorav samme øy har sin opprinnelse. Da synes vel likt til at etterdi pretegardens og de andre nevnt garders fehavn såvelsom mye av Gjørholmen er utgravet og utfalt av elvens sterke strøm som går her forbi og til denne øy, at samme øy har sin opprinnelse derav.

Hr. Johan Mogensen mente derfor, på egne og Hof, Jar og Bleikes besitteres vegner, at de burde være nærmest til å ta denne øy i førstebygsel for leie og landskyld.


Updated July 1, 1997 - The Viking Network