Tingbok 7
Side 52 b

Åstedsak: Åmot - Fjerdingby

Anno 1675 den 17 sept. ble det holdt rettergang på Åstedet Rellingbroen (mellem Sand og Korsveien), mellem Ole Fjerdingby og Bjørnholt på den ene side og Nedre Åmot på den andre side.

Overv: i lensmannens sted: Peder Erlandsen Vinsnes. 12 lagrettsmenn: Ole Nes, Ole Narvestad, Ole Grini, Harald Outen, Torbjørn Svindal, Knut Tveter, Jacob Berger, Lars Holter, Søren Hage, Erik Jahr, Hans Tien og Gunder Faller.

Ole Fjerdingby og Gullik Bjørnholt hadde ved stevning dat. 20 aug. 1675 hitsiteret Ole og Christopher Jonssønner Åmot, samt Arne Hovin, Peder Li, Peder Skoholt, Christopher Vestersund, Angjer Jonsdatter og Jens Fjerdingby. Item Torsten Jonsen for innfalden i deres skog med hugst og havn. Stevningen innlevert ved deres fullmektig Bertil Mogensen. Den hederlige mann Hr. Johan Mogensen Theiste var også tilstede, som landherre til Bjørnholt på prestebolets vegne. Bastian Hansen Stalsberg møtte som fullmektig på Åmots vegne.

Bastian Hansen tilspurte Bertel Mogensen samt Ole Fjerdingbys sønn Rasmus Olsen Skullerud og Gullik Bjørnholt om de har felles sameie med hugst og havn. De svarte at de fra Arils tid har hatt hugst og havn sammen. Derimot svarte Bastian, om enn skjønt Ferdingby som Ole påbor og Bjørnholt har hatt tilsammen deres felles eiendom er Nedre Åmots eier uvedkommende, Men de som stevner plikter først å føre sine vidnespyrd om den eiendom de vil ta fra Nedre Åmot som de har hatt i fred fra Arils tid.

Johan Mogensen på sin landherres vegne svarte at de ikke påberopte seg breve eller vidnespyrd. Men fordi loven tilholder at den som deele begjærer, skal få dele, derfor må Åmots besiddere fremvise sine adkomstbrev. Det samme sa også Bertil Mogensen. Bastian sa at motparten skulle vise frem sine adkomstbrev. Og nevnte en rinnende bekk som dele.

Bertil Mogensen sa det var skogen i Marikollen og Bjørnåsen det gjalt, og formener at de nu bør gå etter bekken som rinner fra Kollen og gjennem dalen og hit til denne bro, og fordi der synes å være gamle merkestene lige rett, alt vester fra Kollen nordøst hit til broen, efter bekkedraget, og like i fra Kollen til Svarteputt, på Lørenskogen, formener derfor de bør gå etter samme deele.

Bastian Hansen sa at Bertil Mogensens innleg var intet verd til sakens opplysning, og begjærte at lagretten med følge vil vedta vassdraget, og føge det hvor det har sin største utrinnelse, og underveis fornemme om ikke deres gård av formåls? tid har fulgt det største vassdraget imellem Åmot og Fjerdingby som han formener at provene ved (skog)gangen skal utvise, ved det bråtehugst Nedre Åmot at være tilhørig og ikke Fjerdingby.

Hr. Johan Mogensen satte udi rette: Fordi Åmots eiermann i forrige tider har beropt seg på bedre bevis til den skog og mark de tilholder seg, og vi nu har stevnet samme deres brev i retten til å få saken endelig avgjort, og de ennå for retten trodser på samme brev som de ikke vil fremlegge, så er dette en "Crime Lese Majestates, og en fiscal sak". Ellers påstår vi at dommeren og lagretten etter stevningens tilhold, vil oppsøke, sette, og gjøre deele, og gi en endelig dom.

Bastian protesterte mot denne unødvendige bekostning, men de menn (Fjerdingby og Bjørnholt) bør bevist hva rett de har til å overgå det største vassdraget som har sin naturlige skille mellem Åmot og Fjerdingby. Det kan med prov bevises at Nedre Åmot har hatt sitt hugst og bruk sydvest av bekken like i Blåkjennet, og aldri har Fjerdingby hatt noen bruk der ved lovlig adkomst. Begjærte derfor at det største vassdrag måtte følges og derom prov forhøres.

Gikk vi så nordvest i fra Rellingsbroen og fulgte bekken opad i sydvest, til de skiltes ad, og fulgte siden den vestre bekk til enden like i Knollnassen, og siden i sydvest til Knolden som er de høyeste fjell, like øst for Lørenskog kirke, hvilke bekk Bertil Mogensen formente å være rett skjell og dele. - Gikk vi så sønden ned til et bekkedrag som rinner i vest og herifra øster mellem åsliene, inntil Tyrigraven som de på Åmot og Holts besiddere tilforn har brukt, og derfor vært tvist om. Derfra Fulgtes åsliene inntil en høg åsknatt hvor der syntes å ha vært gjerdesgard eller fellegard, og fulgte den ned vassdraget hen imot broen hvor der var oppsatt en ny gjerdesgard fra broen opp like til den gamle.

Dernes fremførte Bastian disse prov: Ole Sundet etter avlagt bogeræd proved at han var født i Vestre Sunngård og er ca. 68 år, og at 2 år før den forrige pest som gikk Anno 1630, da leide Jon og Christen Nedre Åmot ham til å hogge en bråte med dem, da hogg de bråte vestenfor broen, syd mot Åsene og ingen anket derpå, og samme tid bodde det en mann på Nordre Fjerdingby som også var en gammel mann, Ole Fjerdingby, men aldri hørte han at Ole hadde noe bruk på den nordre side (av) åsliene.

Maren Gundersdatter proved etter æd, at hun var 78 år gammel og har bodd på Fjerdingby ødegård, navnlig Masserud i 18 år, og har nu vært derfra i 38 år. Hun mintes at hennes sal mann Mads Evensen var med Ole og hogg samme bråte. Hun var også med og høstet bråten, og proved ord for ord om Ole Sundet.---

Hagen Østby etter æd proved at han fulgte med sin formann Erik Østby i skogen for 32 år siden. Da som de gikk utfor Bjørnåsen, spurte han Erik hva for en skog det var. Da sa han: Det er Åmotskogen. Og i siste krig da brøt han ris der, og hadde lov til det av sal Jon Åmodt.

Ole Hansen etter æd proved at i 1660 var han med Torsten og Christopher Åmot og hugg tømmer på Bjørnåstangen, og de på Fjerdingby hugg på den andre siden på den søndre side bekken. Og om vinteren kjørte de tømmeret ut, og de på Fjerdingby og Gullik Bjørnholt kjørte deres tømmer også ut, og talte dem intet til.

Jon Skjelver etter æd proved at han sammen med Ole Sundet og Siver Fjerdingby var i Fjerdingbyskogen for å se på noe tømmer som Haftor Holt hadde skåret opp for Siver Fjerdingby. Da stod de der som tømmeret lå, og da pekte Siver til Marikollen og sa det var Åmotskog. Det samme tilstod også Ole Sundet.

Johan Mogensen hevdet at provene ikke stemte overens, og at Siver Fjerdingby dengang var en gammel mann som ville leve i fred med sine naboer, derfor hadde han ikke påtalt bråtehugsten.

Setter derfor irette at den kjendelige bekk fra Rellingbroen og opp imot kollen og den sten som ligger ved knolden skal være rette dele mellem Fjerdingby og Åmot.

Bastian svarte at det var unødvendig med all prosedering av Johan Teiste, da han verken med prov eller beviser at de på Fjerdingby, og langt mindre Bjørnholt noen tid har hatt bruk på Åmodteie og tilliggende skog og mark, nordenfor åsliene som har sin begynnelse fra Bjørnåsen og langs bemeldte åslier, inntil den bergodde som den gamle fellegard er inngjerdt, og så langt derifra ned til Kvernbekken, som har sitt utløp mellem Åmodt og Fjerdingby. Og ettersom det idag er ført vederheftige prov at de på Åmodt rolig og fredelig fra Arils tid har nødt og fulgt sit lovlige bruk som en eldgammel hevd formener han at skog og mark bør dem ubehindret tildømmes. Og for Ole Fjerdingby og Gullik Bjørnholts ufornødelige påtale frikjennes. Hvorpå han en rettmessig dom var begjærende samt med kost og tærings erstattelse for dette påførte unødvendige stevnemål, men også for det forrige.

Bertel Mogensen svarte: Arne Hovin og Ole Åmot har jo selv her på broen tilstått at deres eige og dele strekker seg like sydvest, Ti formener han at den sten som ligger i knolden, bør enten aldeles tilintet aktes eller at kjennes å være en rett delesten, lagt av folk i gammel tid, som viser like nordøst til broskogens skog. Er derpå bekjærende en forsvarlig dom, samt kost og tærings erstatning. Item åvirkets Restituition (som de har) åvirket i Marikollen og Bjørnåsen.

Bastian Stalsberg formente at Bertel Mogensens protester var uten bevis, og bare etter sin egen beretning foregir en hoben med Tøv, som ikke til noe er etterrettelig, og kan ikke aktes for noe. Han begjærte en endelig dom.

Det behøves god betenkning i denne sak, da Bastian ikke vil fremlegge de påstevnte brev. Det behøves også etterretning av sal Jens Hansen Gjeddes protokoll om denne sak i 1665 er forrettet. Ti er den opptatt til den 2 november forstk. da partene møter med hva de kan ha til sakens opplysning, enten brever eller prov, så det kan kjennes hvis rett er.


Updated July 1, 1997 - The Viking Network